Gå til sidens hovedinnhold

Kulturpolitikk i Kongsberg

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jazzfestivalen har avsluttet samarbeidet med Kongsberg Gruppen. En tilsynelatende enkel avgjørelse utløser et enormt engasjement. Laagendalsposten kan glede seg. Til og med lokalpolitikere tar til orde og ordføreren «føler vantro». Saken er emosjonell og skuffelsen er stor.

Det røres ved et eierforhold. I kommentarfeltene brukes sterke ord, som «politisk ekstremisme» eller mer diskvalifiserende: «vekk med styre og inn med noen som forstår hva Kongsbergfolk ønsker».

Det mest illustrerende utspill er imidlertid ordet «fredsfanatisme». Ordet er såpass godt i seg selv at det allerede i starten av nyåret skulle bli kåret til «Årets ord». Prøv å se for deg t-skjortene under festivalen med frontskriften «Fredsfanatiker».

Blant de mange ulike perspektivene som blandes i denne saken er det en kunstfaglig og kulturpolitisk side som er vanskelig å la passere.

Høyre-politiker Line Spiten spør ifølge Lp om dette skal være en «festival kun for venstresiden i norsk politikk» og mener at avgjørelsen «er et politisk standpunkt og ikke noe én forventer av en kulturaktør». Prøv altså å lese følgende setning sakte (og klyp deg i armen): Kultur skal være upolitisk.

Uavhengig av sakens kontekst ville jeg aldri trodd det var mulig å snuble over et slikt resonnement fra en politiker. Javel! Kanskje må vi forholde oss til politikere som oppfatter kultur eller jazzfestivalen som pynt på kaka. Festivalstyret hadde riktignok aldri tatt denne avgjørelsen, dersom den ikke allerede hadde vært politisk i mange år, som Ragnhild Håkonsen i et annet innlegg beskriver treffende.

Kunst og kultur eies ikke; verken av Kongsberg eller av noen sponsorer. Festivalen er mye mer enn denne byen. Den er internasjonal. Skal den ha noe å si i fremtiden, er den nødt å se litt lenger enn til Gruveåsen og tilbake. Festivalen må forholde seg til artister og en kulturpolitisk verden, der det faktisk ikke er rom for å sette munnkurv på hverandre.

Uansett ståsted i denne saken unner jeg byen en relevant diskusjon, utløst av festivalstyrets avgjørelse som med dette samtidig setter Kongsberg på kartet som kulturby.

Line Spitens spørsmål om festivalen kun er for ventresiden må heller forbli ubesvart. Hva har en etisk avgjørelse med politisk side å gjøre? Samtidig som én kan undres over denne koblingen prøver jeg å se verden med Spitens øyne, og da er det egentlig bare en ting å gjøre: å gratulere «venstresiden».

Ønsker du å kommentere denne saken? Sett deg inn i våre nye kjøreregler først!

Kjøreregler for nettdebatten

Du er personlig ansvarlig for ytringer du publiserer, og det er en forutsetning at du viser høflighet for andre.

Dette er våre kjøreregler, og brudd på disse kan gi utestengelse:

  1. Du må bruke ditt fulle og reelle navn i profilen.
  2. Diskuter sak, ikke person. Nedsettende kommentarer om andre personer eller spekulasjoner i folks motiver tillates ikke.
  3. Trakassering, hatske utfall eller trusler aksepteres ikke.
  4. Du må holde deg til tema. Forsøk på å avspore eller ødelegge debatten på annet vis vil medføre at innlegg slettes.
  5. Gjentatte postinger av samme budskap/innlegg vil bli slettet.
  6. Hold en saklig tone og dokumenter sterke påstander.
  7. Skriv kort. Vi tillater maks ca 1.000 tegn inkludert mellomrom. Lengre innlegg må sendes oss som leserbrev.
  8. Bruk seriøse kilder. Vi sletter innlegg hvor man gjengir og/eller lenker til åpenbare konspirasjonsteorier samt innhold tilbakevist av anerkjente faktasjekkere.
  9. Du må følge norske regler for opphavsrett.

De komplette debattreglene finner du her.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.