Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Å bli grepet av angst kan føles som en klo som griper oss rundt brystet, eller hjertet, og som kan stramme så hardt at både håp og tro og glede forsvinner bort. Det å bli grepet av angst er en ganske vanlig følelse, som alle mennesker erfarer og kjemper med i løpet av livet. Noen ganger resulterer det i søvnløse, vonde netter, andre ganger går det fort over, iblant tar det for stor plass og stenger for mye av livet slik vi egentlig ønsker å leve det.
Det er sårbart å være menneske, og livene våre kan til tider være krevende prosjekter. Heldigvis er ikke Jesus en influenser som sminker virkeligheten til, med flatterende filtre, kameravinkler eller lettbeinte visdomsord. Jesus tar på alvor at vi er mennesker, og at det innebærer at vi er sårbare og kan bli grepet av angst.
Så kan dette være vanskelig å huske på når mobilene våre overstrømmes av influensere og «forstå- seg-på`ere», som skal fortelle oss på alle mulige måter hvordan vi skal leve, trene eller spise best mulig for å få den perfekte kroppen, eller hvordan vi skal oppnå målene våre, bli lykkelige hvis vi bare gjør «slik eller slik», eller bare følger en liste på ti punkter som skal gi oss alt vi drømmer om.
Vi overstrømmes av alle de tilsynelatende perfekte menneskene, som viser frem sine tilsynelatende perfekte liv. Der alt vi ser er det vakre, det vellykkede, det turkisblå havet, de høyeste fjelltoppene, de smaleste liv og de mest veltrente kroppene, de kuleste festene og de mange, gode og populære vennene. De leker seg gjennom livet, fra høydepunkt til høydepunkt. Selv når man hører at noen har hatt det veldig vanskelig, så er det slik at det ofte kommer med suksesshistorie til slutt, som egentlig sier: «At hvis du ikke lykkes til slutt, sånn som meg, så er det bare din skyld.»
Så vet vi at det ikke er sannheten om hvordan det er, selv om det er lett å la seg lure. Ingen av oss erfarer virkeligheten slik den fremstilles i disse kanalene. Sannheten er at livet er langt mer sammensatt og krevende. Men samtidig, vil jeg si, også langt rikere og mer meningsfylt enn mye av det ofte overfladiske som vises frem. Heldigvis.
Når Jesus snakker, så er det jo Gud som snakker, og som også snakker ut av de erfaringene han har gjort seg som et menneske som har levd et liv med alt hva det innebærer av sårbarhet, angst, uro, frykt, redsel og smerte. Men også med alt hva det innebærer av det gode, gleden, de meningsfylte relasjonene, vennskap, håp, latter og kjærlighet.
Jesus ønsker ikke at vi skal leve "perfekte" liv. Jesus ønsker at vi skal leve livet, med alt hva det innebærer. Så betyr ikke det at vi ønsker oss de søvnløse nettene, de vonde dagene eller å oppleve at noe går i tusen knas for oss. Nei, men Jesus gir håp om at også på de dagene da alt går i stykker, i de mørkeste nattetimene når angsten griper oss, så er vi ikke forlatt eller alene, selv om det kanskje kan virke slik akkurat da. Jesus vet hvordan vi har det, for han har kjent det på sin egen kropp, og han er med oss og gir tro, håp, nåde og liv.