Et av forslagene er å sette krav om at alle offentlige byggeprosjekter skal ha flere ulike arkitektoniske forslag under planleggingsprosessen, der minst ett av forslagene må være i klassisk, tradisjonell stil. Disse forslagene må godkjennes som teknisk gjennomførbare av kompetente fagpersoner, uten at estetikk spiller en rolle i avgjørelsen.

Dette er en endring fra dagens praksis, der ulike komiteer ofte tar beslutninger basert på egne estetiske preferanser. Når alle forslagene har blitt vurdert ut fra tekniske kriterier, kan de sendes ut på høring til befolkningen.

Et eksempel på et prosjekt der dette prinsippet kunne vært prøvd ut, er utvidelsen av utstikkeren fra Myntbroen som skal gå delvis over fossen. Dagens forslag, etter min mening, er uinspirerende og lite tilpasset stedet. Det har ingen relasjon til de estetiske kvalitetene til Myntbroen eller Kongsbergs kulturarv, og kunne ha vært plassert hvor som helst.

Dette er en av hovedkritikkene mot moderne arkitektur – mangelen på tilpasning til stedet der de bygges.

Hvis prosjektet hadde inkludert flere forslag, der minst ett var i tradisjonell stil og teknisk gjennomførbart, ville det vært interessant å se hvordan en stedstilpasset konstruksjon ville sett ut, og hvordan innbyggerne ville ha stemt i en slik høring.

Et lignende eksempel ble nylig forsøkt i Kongsberg, der Laagendalsposten arrangerte en konkurranse hvor innbyggerne kunne sende inn forslag til et nytt velkomstskilt til byen vår.

Mange sendte inn gode forslag og det var et stort engasjement. Dessverre ble ingen av forslagene valgt, blant annet på grunn av begrenset budsjett. Debatten før og etter prosjektet viser at denne typen samhandling mellom borger og myndighet er både mulig og ønsket.

Jeg vil også benytte anledningen til å adressere et av argumentene til de som ikke ønsker at myndigheter skal benytte seg av folkeopinionen for å utforme byen estetisk. Argumentet er ofte en eller annen form for «stygt og pent er subjektivt». Det stemmer nok på individnivå, men som arkitekturopprøret har vist ved flere anledninger så er det et stort flertall for å bygge i klassisk og tradisjonell stil. Det er derfor jeg mener dagens system er udemokratisk.

Jeg tror at arkitektur og byutvikling kommer til å bli en viktig sak for flere velgere i år, og mye tyder på at det også begynner å røre seg i kommunestyrene landet rundt. I Bergen har for eksempel det lokale Senterpartiet tatt til orde for å bygge klassisk i en ny bydel (Dokken) med argumenter som å ta vare på byens egenart og at de har merket seg hva folk flest faktisk ønsker.

Jeg mener Senterpartiet har de riktige verdiene for velgere som er opptatt av å støtte arkitekturopprøret. For Senterpartiet er selvstyre og lokaldemokrati viktige verdier, vi ønsker kort avstand mellom velger og myndighet. Senterpartiet klarer også å gjennomskue bærekrafts- og grønnvaskingen som utbygger og arkitektstanden ofte bruker i forbindelse med nye byggeprosjekter. Det som derimot er bærekraftig og grønt er å bygge bygg som holder gjennom hundrevis av år, som skaper glede og trivsel og som i sin tur gir folk et ønske om å ta godt vare på.

Med ønske om en god sommer og et godt valg til høsten! Jeg oppfordrer alle velgere til å ta hensyn til arkitektur og byutvikling når de avgir sin stemme. La oss sammen jobbe for å bevare og skape vakre og bærekraftige byer som reflekterer lokal kultur og identitet, og som blir et sted hvor mennesker trives og ønsker å ta ansvar for å ta vare på