FRA I DAG – DEN 14 NOVEMBER – MARKERER VI AT KVINNER JOBBER GRATIS UT ÅRET

Fortsatt er det slik at kvinner bare tjener 87 prosent av det menn gjør. Derfor markerer vi Likelønnsdagen sammen med de andre arbeidstakerorganisasjonene den 14. november for å markere at fra i dag jobber alle kvinner gratis ut året. Tall viser at likelønnsgapet vokser med utdanning. Blant de med tre år eller mer utdanning tjener kvinner bare 80 prosent av det menn gjør. Høyere utdanning er derfor ingen garanti for likelønn, snarere tvert imot. Tar vi med deltid, tjener kvinner 60 prosent av det menn gjør. Det vil si at for hver 100-lapp en mann tjener, tjener kvinnen bare 60 kroner.

Forskningsbasert gjennomgang av likestilling i arbeidslivet, viser at verdsettingsdiskrimineringen er en hovedårsak til lønnsforskjellene i arbeidslivet. Dette gjelder i stor grad de som har høyere utdanning i offentlig sektor som for eksempel lærere og sykepleiere. En mannlig og en kvinnelig sykepleier i samme stilling tjener det samme, men det er likevel ikke lik lønn for arbeid av lik verdi. Ingeniører og sykepleiere har like lang utdannelse, men i kommunal sektor tjener en ingeniør i snitt 85.000 kroner mer enn en sykepleier. Lønna i kvinnedominerte sektorer som helse og skole, er altså systematisk lavere enn lønna i mannsdominerte sektorer.

En ser også et stadig økende lønnsgap mellom høyt utdannede funksjonærer i offentlig og privat sektor. Det er arbeiderne i industrien som legger rammene for lønna til alle ansatte i staten og kommunene gjennom den såkalte frontfagsmodellen. I disse beregningene blir lønnsreguleringen til funksjonærene i industrien ikke tatt med. Dermed blir ofte den samlede lønnsveksten i frontfagene større enn beregnet og som fører til at lønnsforhandlingene i offentlig sektor opererer med lavere prosentvise tillegg enn i industrien.

Tall fra SSB viser også at lønnsforskjellene mellom menn og kvinner forsterkes ved at menn oftere både har ulike former for tillegg og bonuser, og at de også får utbetalt større overtidsgodtgjørelse.
Det er også fortsatt slik at i enkelte næringer og yrker i privat sektor som i finans og advokatbransjen, så tjener menn mer for likt arbeid enn det kvinner gjør. Det er også slik at mannlige ledere er langt bedre lønnet enn kvinnelige.
Kvinner jobber langt mer deltid (90 prosent av all deltid gjøres av kvinner), og hjemmeoppgaver og oppfølging av barn er fortsatt ujevnt fordelt i norske hjem. Det er stort sett kvinner som benytter seg av kontantstøtte og er hjemme med barn. Kvinners løsere tilknytning til arbeidet og den lavere lønnen gjør at de får mindre pensjon når arbeidslivet tar slutt.

Så hva kan gjøres? Ganske mye faktisk, men her kreves kunnskap og endringsvilje fra flere hold.

Skal vi klare å gjøre noe med at kvinnedominerte yrker blir lavere lønnet enn menns, må myndighetene stille krav til arbeidslivets parter om en forpliktende opptrappingsplan og om utvidede rammer for tariffoppgjørene i offentlig sektor. Det handler om å bruke lønn som virkemiddel for å bryte kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg. Frontfagsmodellen har mange fordeler med hensyn til likelønn, men den trenger en modernisering der målet må bli å i sterkere grad tilgodese den kvinnedominerte sektor, der det påpekes at også menn taper. I stor grad dreier dette seg om utdanningsgruppene i offentlig sektor.

Arbeidsgiverne må forplikte seg til å rapportere på likelønn. Økt innsyn i virksomhetenes lønnssystemer og sanksjonsmuligheter vil øke likheten i lønnsdannelsen mellom menn og kvinner.
– Kvinner må fullt ut bli gjort i stand til å forsørge seg selv ved at arbeidsgiverne i offentlig sektor tilbyr hele stillinger og arbeidsvilkår som er til å leve med, slik at man makter å gå i hele stillinger fram til pensjoneringsalder i de kvinnedominerte yrkene.

Sist, men ikke minst: Myndighetene, arbeidsgivere og vi i fagbevegelsen og folk flest må ha en klar bevissthet rundt likestillingsutfordringer, kjønnsstereotypier og forventninger til kvinner og menn.

Arbeidet med likelønn handler ikke bare om å løfte kvinner, dette er likestillingspolitikk for begge kjønn. Likelønn vil utjevne mange andre forskjeller vi ser mellom kjønnene. Menn og kvinner stiller på lik linje som omsorgspersoner. Arbeidsmarkedet vil ikke bli så kjønnsdelt. Vi vil få en jevnere kjønnsbalanse blant de ansatte i barnehager og skoler, noe vi vet er positivt for gutter. Likeverdig lønn er en kampsak for Utdanningsforbundet. Utdanningsforbundet arbeider for reell likestilling og for et samfunn der kvinner og menn har likeverdige vilkår og blir verdsatt like høyt.