Vi leser i Lp at påtroppende nyhetsredaktør Cato (47) og avtroppende nyhetsredaktør Linn (38) har satt seg hårete mål for lokalavisen. Det er kjempebra, fordi Lp er avgjørende for formidling av hva som rører seg i lokalsamfunnet.

Linns fotavtrykk på blekka etter en periode som nyhetsredaktør er formodentlig et mer ‘Facebook-like’ innhold og utseende – noe som skal gjøre den mer moderne og mer tilgjengelig for yngre lesere. Den hårete målsettingen når hun nå blir avisas nye debatt- og prosjektredaktør er da også en videreføring av dette: «Jeg skal se på hvordan vi kan tiltrekke oss flere unge lesere, og få de til å engasjere seg i den lokale debatten. I tillegg skal Lp bli mer synlige i lokalmiljøet, ved at vi skal arrangere debatter og arrangementer, i tillegg til at vi skal bli enda bedre på sosiale medier», sier hun.

Målet er klart – få flere unge stemmer inn og få flere engasjert gjennom Lps spalter. Flott det!

Som en start på jobben følger hun opp Høyres nyvalgte ordførerkandidat Line Spiten om forskjønnelse i sentrum. Dette etterfølges umiddelbart av intervjuer med bekymrede utbyggere, som har møtt motstand fra annet hold enn Høyre i forhold til byutvikling. Det er en god sak og antagelig en godt regissert oppstart på jobben. La oss bare håpe at regien ikke betyr et rent partipolitisk strategisk valg, når Lp nå ser fram mot lokalvalget i 2023.

Som daglige lesere og fans av Lp har vi nemlig lenge studert på hva som er lokalavisens grunnleggende verdier. Vår foreløpige konklusjon er at Lp er primært opptatt av burgere og eiendomsformidling, med særskilt fokus på dyre hus og hytter, hvordan nå det måtte forankres ideologisk. Men når Lp i denne sammenhengen hevder at byutvikling og arkitektur handler om følelser og om amatørers skjønn om hva som er pent og stygt, så er det en vulgær og uakseptabel holdning.

Fagfeltet arkitektur har en omfattende kompetansebredde. Den dagsaktuelle mediegruppen ‘Arkitekturopprøret’ er absolutt å anbefale som læringsarena. Opprøret er en faglig velbegrunnet protest mot ødeleggelse av bo- og bymiljøer landet over. Det har også relevans til Kongsberg, hvor f.eks, Krona-bygget på Vestsiden allerede er etablert som selve symbolet på fravær av kvalitet i byutviklingen. I tillegg til bl.a. det funksjonelle handler arkitektur også om estetikk og harmoni, i motsetning til vulgarismer og kaos.

Byutvikling skjer i forlengelsen av en forhistorie. Kongsberg er en småby med unike tradisjoner, som absolutt ikke gir grunn til mindreverdighetskomplekser i tretten spraglete etasjer. En god byutvikling må favne alle og Kongsberg må kunne utvikles med stor selvtillit. Det gir ingen grunn til å importere urbanitet fra storbyer og amerikanske medieserier, som måtte påvirke oss.

Vi skriver dette fra ‘centro storico’ i Diano Castello, Liguria, Italia, grunnlagt ca 900 e. Kr, med flotte, moderne og varme mennesker, masse kultur og folkeliv og hvor hvert skritt tas med ydmykhet. Det gir en påminnelse om at vi ikke er de første som går her. Det er en god følelse og antagelig en grei rettesnor for enhver utvikling, også for kommende generasjoner.