I 2021 er det 250 år siden lekmannsforkynneren og gründeren Hans Nielsen Hauge ble født. Det er blitt hevdet at ingen enkeltperson har hatt større innflytelse på norsk kirkeliv etter reformasjonen. Menighetene i Kongsberg prosti har ønsket å markere dette jubileet, siden Hauge satte så dype spor nettopp i vårt distrikt. Første gang han reiste gjennom Numedal var i 1799. Da var han først blitt arrestert og hadde sittet i forhør hos fogden Collett på Kongsberg. Både i byen og oppover dalen ble det stiftet haugianske «vennesamfunn». Flere av Hauges nærmeste medarbeidere de kommende årene var numedøler.
For å sette søkelys på denne viktige delen av vår lokalhistorie, vil det være flere arrangementer utover høsten; i Uvdal i september og på Kongsberg i oktober. Den som fikk æren av å starte det hele var imidlertid Per Olaf Lundteigen. Fredag 27. august tok han en pause i valgkampen for å komme til Storemoen gård i Rollag. Der fortalte han at det ikke var tilfeldig at han selv var blitt opptatt av Hauge. Han var nemlig oppvokst på gården Torberg, ca. 500 meter fra Eiker papirmølle som Hauge i sin tid grunnla.
Lundteigen forklarte: «På Vestfossen fikk jeg tidlig høre fortellingene om Eiker papirmølle, hvor alle spiste ved samme bord. Også de som var ‘vanføre’! Også de som var preget av ‘alderdoms svaghed’!» Fabrikken på Eiker var nemlig noe langt mer enn en arbeidsplass. Arbeiderne hadde sitt hjem på møllen med kost og full forpleining. Sammen utgjorde de et åndelig fellesskap. Nesten halvparten var kvinner. «Det er klart at dette er en inspirasjon i forhold til det vi er opptatt av i arbeids- og sosialkomiteen i dag: Full sysselsetting, integrering og så videre. Mange får ikke brukt sin arbeidsevne. Vi må legge til rette så folk kan få brukt evnene sine og gjort så godt de kan.»
Lundteigen fortalte at han hadde lurt på hvorfor Hauge ble så populær, og mente å ha funnet en viktig del av svaret: Hauge insisterte på at også prester og andre embedsmenn måtte være ærlige! Han myndiggjorde vanlige folk, og dette gjorde at hele embedsverket begynte å se på ham som et problem. «Dette inspirerer meg. Få ting er så viktig for folkestyret som det at vi har ledere som er rettskafne,» ifølge Lundteigen.
Arrangementet ble holdt på Storemoen fordi dette var et av stedene hvor Hauge pleide å stoppe på sine reiser for å holde møter. Simen Storemoen solgte farsgården sin på begynnelsen av 1800-tallet for å være med på Hauges industri-satsing, og ble en av eierne av Eiker papirmølle.
En muntlig overlevering fra Rollag illustrerer godt hvordan Hauge levde i folkeminnet som et eksempel på en forsvarer av småkårsfolk: På Kleivet, en husmannsplass til Prestegården, bodde en humann som hadde levd et utsvevende liv. Dit kom Hauge og hadde møte. Midt under møtet banket det på døren, og presten og lensmannen steg inn. De var kommet for å arrestere predikanten. Da reiste husmannen seg og slo i bordet: «Da det ble holdt dans her, med drikk og slagsmål, var det ingen som kom. Men nå, når Guds ord blir talt og det blir sunget til Guds pris, da kommer både lensmann og prest! La Hauge i fred, det er flere enn jeg som trenger hans hjelp!»
Opptrinnet skal ha endt med at de høye herrer snudde seg og gikk. Om det har skjedd akkurat slik, vet vi ikke, men fortellingen sier noe om hvordan bygdefolket så på Hauge. De over 50 fremmøtte på Storemoen fikk med seg en oppfordring fra Lundteigen om å sette seg enda mer inn i Hauge og hans betydning for regionen. «Her ligger det en kraft, en mulighet, noe vi kan bruke til noe positivt!»