Det er alt fra orienteringskart til ny svømme- og idrettshall og skulle alt bli realisert, vil det sikkert koste mange hundre millioner kroner.

Ikke alt belastes Kongsberg kommune, for her er det snakk om anlegg som er berettiget både til spillemidler og momskompensasjon samt at det for mange av anleggene også er snakk om mye dugnadsjobbing.

Johnny Løcka, lederen i Kongsberg Idrettsråd (KIR), sa på Idrettskonferansen i regi av kommunen og idrettsrådet at idrettsrådet har ei prioritert ønskeliste klar til KIRs årsmøte 10. mai.

Det er ingen enkel oppgave, for «alle» mener vel at deres prosjekt er det beste og må først eller i hvert fall høyt oppe på lista.

KIF har blant annet hatt møter med de politiske partiene, i hvert fall de fleste av dem, og idrettsrådet har også møtt partier og den politiske ledelsen i kommunen.

Det har vært et uttalt ønske, gang etter gang, at idretten må tale med en stemme, som skal være idrettsrådet.

Høyre har gått høyt på banen og sagt at de vil gi mer til idretten med blant annet ny svømme- og idrettshall, Senterpartiet støtter ny svømme- og idrettshall og idrettshall i Hvittingfoss. Sistnevnte støttes også av Kongsberglista, og de andre partiene som kjemper om folkets gunst vil sikkert ikke være dårligere.

Arbeiderpartiet vil også at det bygges ny svømme- og idrettshall.

Kongsberg kommunes økonomi er ikke den beste og alle prosjekt blir neppe realisert.

Derfor er det sikkert viktig å bygge for fremtiden, for et idrettsanlegg skal vare i 50 år, som for eksempel svømme- og idrettshallen og Kongsberrghallen kommer etter.

Det er ikke lett å spå om fremtiden, men vi kan forsøke å kikke litt inn i krystallkulas når det gjelder hvilke anlegg som trengs om ti eller tjue år.

Kombinasjonsanlegg, som kan brukes av flere idretter, året rundt er fornuftige å realisere og også anlegg, som kan brukes av utøvere fra flere kommuner og fylker, som for eksempel i Hvittingfoss.

Vi ser at tradisjonelle vinteridretter har blitt svært smale, som hopp og skøyteløp, og er på ingen måte for «folk flest» lenger. Å bygge store plastbakker eller kunstisbane i Kongsberg synes dødfødt, da slike anlegg finnes i nabokommunene.

Etter over 50 år i lokalidretten, så er det ingen tvil om at en basishall bør være høyt oppe. Ja, kanskje på topp, for denne kan brukes av alle utøvere uansett idrett.

En idrettshall i Hvittingfoss har også vært snakket om i 50 år og bygda trenger ei storstue, men en svømmehall er både kostbart å bygge og dyrt å drifte - og finnes i nabolaget.

Kongsberg idretts- og svømmehall på Flåtaløkkalandet har feiret sine 50 år, og svømmedelen er flikket på et utall av ganger og vil kanskje bli et pengesluk i årene som kommer om det ikke bygges ny. Den kan kanskje ligge i forlengelsen av den eksisterende?

Men bygget kan vel stå?

Ballhallen holder mål, bassenget kan kanskje bygges om nettopp til en basishall og i inngangspartiet kan det kanskje bygges en klatrevegg?

Kongsberg videregående har hatt to klasser på idrettslinja, men har bare en nå og grunnen til det er blant annet dårlig hallkapasitet i skolens nærområde.

Det er fotballhaller i Hvittingfoss og i Skrim idrettspark, men ikke i bykjernen. Dette står på KIFs ønskeliste, men de har for eksempel ikke signalisert om hvor de ønsker denne plassert. Det er nemlig ikke flust med tomter i sentrum, som Kongsberg kommune eier. En slik hall er det selvsagt ønskelig at blir brukt mest mulig også på dagtid og selvsagt i helger.

Det har mange ganger forundret meg at ikke folket på Gamlegrendåsen har ønsket seg ei skikkelig storstue, som kan brukes som grendehus og kanskje fotballhall eller idrettshall. Er det for eksempel muligheter ved Eilertsløkka eller ved Gamlegrendåsen skole? Et kombinasjonsbygg burde være å foretrekke.

Den uorganiserte eller egenorganiserte idretten blir ofte glemt, og det skyldes ofte at den mangler et talerør eller noen som «kjører» ønskene. Heldigvis har det blitt bygget en flotte rullebrettpark i Haspa og flere diskgolfbaner, men sistnevnte idrett har satt sinnene i kok i en del av byen.

Det må gå an å finne vettuge løsninger her, som kan kombineres med tur- og sykkelstier, som også er viktige når vi snakker om fremtidige anlegg.

Kanskje burde ungdommen vært spurt i større grad om hva de vil ha enn godt voksne kvinner og menn, som styrer idretten, og som ofte ser hva behovet er her og nå. Et behov som kanskje ikke er der om ti år.