Jeg veit ikke hvorfor det ble sånn som detta.
Hvordan det skjedde må fævvlane vetta!

Jeg har aldri vært no lokalpatriot,
Jeg har bare vært lavkulturell idiot!
Men nå har jeg liksom snudd på flisa,
Og skryter av bygda i lokalavisa!

Jeg har vokst opp her, i Hvittingfoss
Rusla barbeint på livets legokloss
Der utviklingsplaner stopper hos byråkrater,
Og nesten ingen er helt i vater.

Der kuvelting fortsatt er fritidssyssel,
Til bekymring for hovedkvarteret i Brussel,
for når noen får tippa Telemarkskviga
Hyler taperen innbitt: «NÅ BLIRE KRIG JA!»

Mens Efteløt og Skollenborg får brurestaurering,
Får Hvittingfoss tomme ord og harselering
Mens Flesberg blir skjemt bort med ny svømmehall,
Får vi budsjettert oss en ny badeball!

Vi er ellevehundre folk som bare lever våre liv
I ei bygd som kan beskrives uten flust med adjektiv
I rural kortfattethet skal vi nok greie oss med tre;
Koselig, men litt tomt, en tanke usjarmerende?

Det skal nok skje noe veldig snart, lover de angivelig.
En Hvittingfossing tar ikke en slik påstand bokstavelig.
«Bedre busstilbud skal bli!» sa de stolt til pressen,
Siden den gang har vi også mista Grenlandsekspressen.

Vi vil helst bare leve våre bygdeliv i fred.
Noe annet er det få av oss som rår noe særlig med.
Mange har nok et elsk-hat-forhold til denna plassen
Akkurat som Granca, eller hytteutedassen.

Vi er engstelige her i bygda, men innrømmer det sjelden,
Men alle her har littegranne hjertebank om kvelden
Har alltid i bakhodet at hvis bilen havarerer
Så kommer vi oss faktisk INGEN. ANDRE. STEDER.

Å bo i Hvittingfoss er som å falle for en fuckboy.
En som sender fellessnaps for å holde deg varm; oi!
Du veit jo at det kanskje ikke er så bra for deg,
«Men tenk om han kanskje vil forandre seg for meg?»

NEI!

Ikke misforstå, for Hvittingfoss er god på bånn.
Men det du ser er det du får og det vil alltid værra sånn.
Det meste her i bygda er litt lite raffinert,
Hvordan livet leves her er egendefinert.

Detta stedet er litt opp og ned og begge dela
Men det er i hvert fall littegranne liv i folkesjela
For selv om de er isolerte, snåle, gudsforlatte
Er fader i meg Hvittingfossinger så gode atte.