«Lars var en artig kar som var flink til å ordlegge seg. Vi så han ofte på stasjonen. Han bestilte kataloger og forhandlet småsaker på sin ferd rundt om i bygda. Ove og jeg kjøpte julekort av ham. Da vi bodde på Åmot, fikk vi besøk av ham. Han var elev på Buskerud landbruksskole som ligger sørvest for elva.

Gården var opprinnelig eid av biskopen på Hamar. Fylket har navn etter denne gården. Fra dette besøket husker jeg bare at Lars fortalte om fjøsmester Åkerblad, jeg var en tid forelsket i dattera hans. Lars fortalte at når han blir sinna, så «bannær’n på svensk!»

Ofte var vi på Svendsplass, husmannsplassen som lå sør for stasjonen. Veggli Handelslag ligger i dag like øst for denne plassen. Jeg husker ikke gamlefolka, men barna Sigbjørn, Torstein og Marie husker jeg. Sigbjørn kjøpte seg en Harley Davidson motorsykkel som endte med lårbeinsbrudd. Lenge lå han på det lille stabburet på Svendsplass. Det står der ennå, lite er forandret bortsett fra et nytt våningshus.

Torstein var en koselig kar. Han lærte oss å fiske i den lille elva som nå renner tvers gjennom dagens tettbebyggelse. Den gang var det bare Handelslaget, Ungdomslokalet og Svendsplass. På Svendsplass spiste de det seige rugbrødet fra baker Bogen som bodde sør for Laugi. En gang fant min mor en godt tygd skråtobakkbuss inne i brødet. Midt på bordet på Svendsplass sto det en grønn boks med Golden Sirup. Når de hadde spist grøt eller suppe, pleide de slikke rein skjeene og stikke dem inn i tømmerveggen. Jeg mener å huske å ha min egen skje stående der.

Farmor Tomine og tante Else Marie flyttet fra Hamar til Veggli, til en leilighet på Risteigen. Farbror Tov fortsatte å bo og arbeide på Hamar. Han ble syk og kom til Veggli han og. En stund husker jeg at han drev han med snømåking på stasjonen. Det ble mer og mer tydelig at det var noe galt med min onkel. En gang kom det et brev som onkel Tov tok fra meg. Han sa at det sto noe skrevet om ham i brevet. Det endte med at min onkel ble innlagt på Vinderen, der han døde av hjernesvulst. Jeg gikk ofte til Risteigen for å besøke bestemor og tante.

En dag var vi på fisketur ved Lågen i nærheten av Bjørkgården. Vi fikk ikke noe fisk. Bonden selv kom ned til elva og snakket med min far som sto holdt stanga over skulderen. Mens de snakket, duppet agnet i vannskorpa. Plutselig beit det, og vi kom hjem med en ørret.

En sommer mens jeg var på Namløs i Telemark, var Leiv hjemme. En dag gjorde han opp ild med bjørkenever i vedskjulet. Da det tok fyr og ilden blusset opp, sprang han i redsel bort og satte seg på trappa til Handelslaget. Da min far oppdaget brannen, trodde han at Leiv var inne i skjulet. Han sprang inn og fikk stygge brannsår. Skjulet brant ned. Hendelsen har blitt husket i Veggli. I min tid som vikarprest i Rollag holdt jeg en andakt på aldersheimen. Det var i 1994, og en gammel mann beskylte meg for å være brannstifteren!

Et stykke overfor ble vi barna særlig betatt av en tam revunge som løp foran oss og rundt reveburene. Det hendte vi ble invitert til Mykstu, det var særlig fint når eplene var blitt modne. I et hus sør for Handelslaget var det en butikk med diverse varer. Dit gikk jeg en gang og kjøpte en sølvring. Det hendte at vi gikk til idrettsplassen på østsiden av Lågen. Den er vel der ennå som nabo til Felleskjøpet. Om vinteren var det skoleskirenn her. Jeg fikk en skje i premie. Vi hadde en liten hoppbakke ved stasjonen og en nord for banevokterhuset.

En gang var det en gutt på et par år som gikk seg bort i skogen i nærheten av Veggli. Det ble gått manngard etter ham. Jeg mener å huske at gutten ble funnet i god behold. kirken var det en revegård. Bestyreren inviterte oss på kaffe og kaker.

Jeg lærte å sette opp feller. For å fange røyskatter brukte vi en flat stein med en pinneinnretning og åte. Jeg har glemt hvordan vi satte opp pinnene. Til rypefangst kjøpte vi kobbertråd på Handelslaget.»

Meir neste veke.