Gå til sidens hovedinnhold

Mener biogassanlegg må vente – men kommunen sier seg ferdig med saken

Naturvernforbundet mener at slamanlegget på Gomsrud må utredes ytterligere. Kommunen fastholder planen som skal opp til vedtak onsdag.

For abonnenter

Stranna-Larsen er leder av Naturvernforbundet i Kongsberg. De frykter at lukt og avgasser skal nå boligområder på Lafteråsen og Bingeplass, og kanskje enda lenger, den dagen det nye kloakkslamanlegget står klart på Gomsrud.

Miljødirektoratets juridiske avdeling har gått inn i saken på oppfordring fra forbundet.

– Miljødirektoratet fastslår i et brev til oss at konsekvensutredning og vurdering av alternative lokaliseringssteder for et anlegg med slike dimensjoner er lovpålagt, presiserer han.


Vurderingen

I et skriv til Naturvernforbundet i Kongsberg, redegjør Harald Krogh Ankerstad som er seniorrådgiver i Miljødirektoratet for vurderingen.

Han viser til at anlegget – slik saken er fremlagt – faller inn under tiltak som alltid skal konsekvensutredes. Det vises til forskriftens vedlegg som sier følgende:

«Avfallsanlegg for behandling av husholdnings- og næringsavfall ved forbrenning eller kjemisk behandling med kapasitet på mer enn 100 tonn per dag».

– Når de har kommet til at det skal gjennomføres en konsekvensutredning, forutsetter dette at man også vurderer andre lokaliseringsmuligheter, sier Stranna Larsen med henvisning til direktoratets uttalelse.

– Det viktige nå, er at det må foretas en konsekvensutredning, og det er vi glade for å ha brakt på det rene, sier Stranna-Larsen.

Kommunen har vurdert det annerledes

Kongsberg kommune er ikke på linje med Naturvernforbundet i denne saken. Planen ble vedtatt i UMU 10. mai, og skal opp til endelig vedtak onsdag.

– Vi mener Miljødirektoratet ikke har fått forelagt fullgod informasjon om prosessen, og dermed uttalt seg på noe mangelfull informasjonsgrunnlag, sier kommunalsjef i Kongsberg Jens Sveaass.

– Deres svar er generelt og gyldig hva angår etablering av kjemisk avfallsbehandling, men det er ikke hva det er snakk om på Gomsrud, sier han.

– Anlegget på Gomsrud skal behandle slam i en biologisk, anaerob prosess. Vi mener det er helt på det rene at dette ikke er noen kjemisk prosess, sier Sveaass som legger til at spørsmålet ble drøftet i forbindelse med saksutredningen tidligere i år.

Naturvernforbundet har også fått svar på sitt innspill til planen. Dette er vedlagt saksdokumentene som nå er lagt fram for kommunestyret.

Planforslaget skal opp til behandling i kommunestyret 19. mai.

Frykter luktproblemer

Stranna-Larsen er spent på hvordan Kongsberg kommune løser dette.

Han frykter at de ikke har vært borti anlegg med så store konsekvenser tidligere.

I Cambis egen redegjørelse fra desember i fjor heter det også at anlegg for behandling av slam vil kunne medføre lukt, noe som vil behandles som en del av utslippstillatelsen.

Senere har selskapet tonet ned luktproblematikken betraktelig i prosjektbeskrivelsen som ble lagt fram for politikerne i februar.

Utvalg for miljø og utvikling (UMU) vedtok da å legge planforslaget ut på offentlig høring.

Les også: – Lukt og slam er ofte forbundet, men det gjelder ikke anleggene vi produserer

– Vedtak må vente

Naturvernforbundet i Kongsberg fastholder at saken ikke kan kjøres politisk slik den ligger nå, før det er foretatt en lovpålagt konsekvensutredning.

Anlegget det er snakk om skal bygges på tomta hvor gamle Nilsens Bilopphuggeri holdt til, som ligger like ved Kongsberg miljøstasjon – det som kalles Røysa på folkemunne.

Det er snakk om et biologisk og kjemisk prosessanlegg med kapasitet til ca. 60 000 tonn slam i året, altså 164 tonn per dag. Dette tilsvarer mengden kloakkslam fra en befolkningsmengde på 400.000 innbyggere.

– Det innebærer i tillegg veldig stor trafikkøkning. Med slike mengder snakker vi om inn- og utkjøring av en lastebil hvert åttende minutt, sier han.

Plasseringen

– Jeg er ikke i mot at det opprettes et slikt anlegg. Det er bra at slam behandles forsvarlig, men jeg er skeptisk til plasseringen. Men ettersom loven krever at konsekvensene skal utredes, er plassering en del av det, sier han.

– Det er kort avstand til boligfeltene på Lafteråsen og Rudsmoen, og ikke minst til Bingeplass som er under utvikling like nord for tomta, poengterer Stranna-Larsen.

– Kongsberg har vært velsignet med god luftkvalitet, og utredning av følgene av en slik etablering med utredning av alternative plasseringer i regionen vil kunne sikre dette for fremtiden. Eksempelvis bør man se nærmere på alternativene Fiskumparken, samt områdene Leivstein og Rossebu øst for Notodden, sier Stranna Larsen.

Biogass-anlegget på Gomsrud

  • Ideen er å omskape kloakkslam til produksjon av gjødsel og jordforbedringsprodukter – i tillegg til klimanøytral biogass som vil oppgraderes til drivstoffkvalitet.
  • Prosessen er anaerob, det vil si at den foregår i et lukket miljø uten tilførsel av oksygen. Det er ambisjoner om innovativ utnyttelse av CO₂ som er et biprodukt i prosessen.
  • Anlegget dimensjoneres for 60.000 tonn slam per år og en planlagt utnyttet kapasitet på inntil 40.000 tonn årlig fram mot 2030.
  • For full kapasitet skal anlegget kunne behandle slam fra 400.000 innbyggere. Til sammenligning har Oslo 680.000 innbyggere.
  • Til sammenligning representerer 40.000 tonn avløpsslam åtte ganger slam-mengdene som produseres av Kongsbergs innbyggere.

Det er Cambi group AS som står bak investeringen.

Les tidligere artikler og innspill om slambehandlingsanlegget her:

Kommentarer til denne saken