Barna er viktige, vi må tenke på barna

Av
DEL

LeserbrevEn velkjent setning. Jeg har ikke møtt noen som er uenige i utsagnet.

Tvert om er man i Norge særskilt opptatt av at de unge har det bra. Organisasjonene, samtlige politiske partier og mange støtteordninger tar høyde for de mest sårbare i samfunnet. Ungenes behov snakkes høyt om og det skrives i store bokstaver. De skal vernes om. Det skal legges til rette for den neste generasjonens fremtid, en god utdanning, at barna får omsorg, og at de er omgitt av ansvarsfulle voksne.

Det skulle bare mangle.

Men hvor sant er det egentlig?

Hvordan tror vi egentlig verden ser ut i 2049 eller i 2119? Vår generasjons ressursbruk av kloden har satt store spørsmålstegn. Vi har klart «å legge jorda under oss», som ingen generasjon før. Vi kan synes det er kjedelig å måtte konfronteres med fakta. Jo, vi har blitt rike, blant annet på bekostning av vår neste generasjon.

Kanskje er det egentlig ikke så viktig hvordan det går med kloden om 30 eller om 100 år? Kanskje det ikke er så viktig hvordan barna kommer til å ha det allikevel? Og kanskje er det ikke så farlig med det ansvaret som naturlig nok ligger i å være far eller mor, og aktivt ha bidratt til en verden etter oss?

Mens verdensøkonomien og oljenæringen faktisk har forstått hvor veien bærer, ventes det på politiske løsninger på den ene siden. På den andre siden ventes det på enkeltpersonens ansvar for de barna som skal arve verden.

Samfunnet har sett store omveltninger. Ungdomsbevegelsene både rundt 1915 og senere med 1968-bevegelsen vitner om det. De daværende voksne mente å ha svar på alle livets spørsmål, men de fikk høre. De var modne til å justere sine verdier, og de hadde godt av det. Kunst- og kulturverdenen har mye å takke slike bevegelser for. Hva ville vi gjort uten Jugendstilen? Det ble skapt de mest spennende og relevante kunstverk i tråd nettopp med ungdomsopprørene. I dag er vi igjen modne for et opprør. Vi trenger et verdiskifte. Vi trenger å høre hvor naivt det er å tro at velstand skapes ved å lukke øynene og fortsette som før. Og vi er modne å få det oppmuntrende skulderklappet fra ungdommen på veien til å bli mer bevisste forbrukere: det er ikke så farlig å erstatte våre plastposer med noe annet nå, i viten om at slike poser vil henge på museumsveggene om 50 år for å vise hvor utrolig lite pene de egentlig var.

Nei, jeg har ikke møtt noen som er uenige i at barn skal få det bra, men jeg har heller ikke møtt noen som kunne forklare meg hvorfor vi ikke har tatt konsekvensen av det.

Matthias Anger

MDG

Kongsberg

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags