Bekymret for Kongsberg

Siri Hoverud

Siri Hoverud Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Tida er inne for å vise resten av Norge, og spesielt Stortinget, hvor mye og sterkt vi bryr oss om fremtida vår her i Kongsberg. Det er på tide å stå opp for å redde bærebjelken for det meste i byen vår, nemlig industrien.
Når jeg tenker på min hjemby Kongsberg, så tenker jeg på et samfunn som har et veldig stort mangfold av mennesker som stiller opp som frivillige, er aktive i idrett og kulturlivet, er sjenerøse, og som stiller opp for hverandre. Kongsberg er rett og slett en veldig fin og attraktiv by å bo og leve i.

Men nå er industrien, bærebjelken for byen vår, i fare for å få betraktelig mye mindre aktivitet enn hva dem har i dag. Jeg mener vi har industrien vår å takke for at vi har det sånn som vi har det i Kongsberg. Nå må vi ikke bare godta at industrien dør ut. Jeg vil at industrien vår skal overleve, slik den har gjort i 206 år. Det har vært tøffe år tidligere også, men vi er inne i en helt ny tid med utfordringer.

En av disse utfordringene er at svært mange bedrifter trenger å refinansiere gjeld og øke lån for å møte sine forpliktelser i en tid hvor det blir færre ordre og sikkerheten for å kunne levere svekkes. Det er på tide at politikerne i Kongsberg krever handling fra regjeringen og at det kommer tiltakspakker som er tilpasset bedriftene når det kommer til utlån og garantier.

Det er en del som er blitt permittert fra jobbene sine i teknologiparken på grunn av Korona-situasjonen, og det kommer nok til å bli flere. Jeg sitter med en stor frykt i meg og tenker hele tiden på om hva som kommer til å skje når dem må begynne å si opp folk. Jeg tenker på hvilke ringvirkninger dette kan ha for vårt samfunn og ellers i landet. Det at det er permitteringer i industrien her i Kongsberg vil også ha noe å si for andre stillinger rundt om i Norge.

Det er rundt 5.500 ansatte i Kongsberg teknologipark og 60 forskjellige nasjonaliteter, hva vil komme til å skje når flere av disse arbeidsplassene blir borte? Handelsstanden vil gå ned, kommunen vil miste skatteinntekter, folk vil komme til å måtte flytte, mindre folkeliv i byen, hotellene vil kanskje måtte legge ned, færre lærlingeplasser. Og hva med de unge som kanskje akkurat har fått sin drømmejobb i industrien? De er som regel de første som må gå ved oppsigelser. Og det er jo de unge som er fremtiden vår, er det ikke?

Jeg vil ha en by som yrer av folkeliv og aktiviteter. At folk ikke må selge bil, båt og annet for å få hverdagen til å gå rundt. Nå er tiden virkelig inne for å lytte til de tillitsvalgte og bedriftene, og rett og slett bli ordentlig forbanna. Jeg vil ha en levende industri, ikke industridød!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.