Felles verdier krever felles løft

Takket være prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket, kan Flesberg bibliotek tilby kreative verksteder for store og små.

Takket være prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket, kan Flesberg bibliotek tilby kreative verksteder for store og små. Foto:

Av
DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

LeserbrevDet er bra at de politiske partiene i Buskerud i hovedsak er positive til bibliotekene. Men forskjellene mellom kommunene i fylket er så store at «bibliotektilbud» ikke lenger gir mening som et felles begrep. Politikerne som nå stiller til valg må vurdere om et felles løft er nødvendig for å sikre at de store forskjellene vi blant annet ser i Numedal, ikke blir forsterket.

Folkebibliotekene i dette området har helt ulike muligheter til å formidle kunnskap og kulturopplevelser, til å skape leselyst og leseferdigheter, og til å få flere aktivt med i samfunnet gjennom for eksempel språkkafé, datakurs og kreative verksteder. Biblioteket på Krona holder åpent sju og en halv ganger mer enn hovedbiblioteket på Veggli og filialen i Rollag til sammen. Bibliotekene i Nore og Uvdal, som fikk Bibliotekprisen i Buskerud i 2014 har over flere år fått så store kutt at den økonomiske situasjonen ikke engang lar seg løse ved å legge ned filialer. 

På samme vis er det store forskjeller i mediebudsjettene, som blant annet avgjør hva biblioteket har av litteratur, lærebøker, tidsskrifter, aviser, film, spill og musikk. Den formidable økningen i besøk og utlån i Kongsberg det siste året skyldes nettopp at kommunen har prioritert gode åpningstider og penger til innkjøp av bøker.   

 

I en valgdebatt der norske verdier har seilt opp som tema, bør bibliotekene være viktige nettopp fordi de forener mye av det som trekkes fram som viktig for fellesskapet: Like muligheter til å få kunnskap og kulturopplevelser, og en felles arena hvor alle kan føle seg hjemme og samles i lokalsamfunnene. Men også dette krever et minimum av ressurser.

Bibliotekene har dessverre systematisk tapt terreng i kommunebudsjettene, slik Enger-utvalget dokumenterte i 2013. I flere kommuner i Buskerud er bibliotekene blitt så utarmet at det er vanskelig å se at tilbudet kan ha særlig verdi for innbyggerne. Kuttene har heller ikke skjedd uten protester, som da fortvilte innbyggere i Rollag i fjor sendte et opprop til politikerne i kommunen.

På bibliotekdagen 1. september er det derfor naturlig å utfordre stortingskandidatene fra Buskerud på hva de kan gjøre med de store forskjellene vi ser i bibliotektilbudet.

Politikerne må spørre seg om de vil sikre at bibliotektilbudet i alle kommuner holder en akseptabel standard. For at tilbudet skal være attraktivt for innbyggerne, må det ha gode åpningstider, kvalifisert personale, egnede lokaler og mediesamlinger som er aktuelle og relevante. Enger-utvalget anbefalte å øremerke midler til lokale kulturløft i kommunene i en tidsavgrenset periode. Norsk Bibliotekforening har foreslått et nasjonalt løft på én milliard kroner til folkebibliotekene.

Foran valget har stortingskandidatene i Buskerud blitt utfordret på disse spørsmålene, og alle unntatt Høyre og Kystpartiet har funnet tid til å svare. Svarene viser at de heldigvis har en positiv holdning til bibliotekene.

I tråd med partiprogrammene vil både Arne Nævra (SV), Rebekka Borsch (V) og Jørgen Harboe Wilhelmsen (Rødt) bevilge en ekstra milliard til folkebibliotekene. Også Jostein Rensel (KrF) og Ståle Sørensen (MDG) svarer ja, sistnevnte med et forbehold om det endelige beløpet.

Verken Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet eller Senterpartiet har programfestet å øremerke midler til bibliotek. Lise Christoffersen og Masud Gharahkhani (Ap) vil heller styrke kommunenes økonomi for å gi økt handlingsrom til å styrke bibliotekene lokalt. Morten Wold (FrP) er positiv til å ruste opp folkebibliotekene, og han vil se på muligheten for å støtte bibliotekene både gjennom direkte økonomiske overføringer og gjennom indirekte virkemidler og insentiver. Per Olaf Lundteigen (Sp) vil styrke bibliotekene som møteplass og kulturarena, men han foreslår ingen konkrete tiltak.

Når bibliotektilbudet forvitrer slik vi har sett i Buskerud, rammes særlig barn og unge. Det er spesielt alvorlig fordi kvaliteten varierer om mulig enda mer i skolebibliotekene, til tross for at også skolebibliotek er en lovpålagt oppgave. Alle de potensielle stortingskandidatene i Buskerud som svarte på spørsmålene, ønsket å styrke skolebibliotekene. Venstre ønsker et nasjonalt løft, FrP vil ha en ny Stortingsmelding, Rødt og KrF vil inkludere skolebibliotekene i skolenes læreplaner, og SV og delvis MDG vil ha en egen lov om skolebibliotek. Ap svarer mer generelt.

Det er en fare for at disse forslagene ikke blir fulgt opp når representantene blir valgt og havner på Stortinget. Vi frykter at kuttene vil fortsette i kommunene i Buskerud, slik at stadig flere lokalsamfunn får et kritisk dårlig bibliotektilbud som folk ikke finner bryet verd å bruke. En selvforsterkende effekt er da at besøk og utlån vil synke, noe som ytterligere svekker lokalpolitikernes interesse for å opprettholde en viktig verdi i samfunnslivet. 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags