Stedsplassering for Biltema og omsorgsplasser

Av
DEL

LeserbrevDe siste dager har det versert en temperamentsfull, engasjert diskusjon i Laagendalsposten om plasseringen til Biltema. Jeg har fulgt denne og tillater meg å skrive dette leserbrevet med noen refleksjoner. Det er umulig å ikke være forundret og spørrende over at Biltemas stedsplassering er gjenstand for så stort engasjement, mens det har vært nærmest totalt fravær av engasjement i forhold til stedsplasseringen av fremtidens omsorgsplasser?

I Biltema-saken er noe av det første en artikkel med den kjente «elsk- og hat-metodikken». Det er en metodikk som får opp engasjementet? «Hat» ordføreren som har nevnt ordet «mulig trussel» – dette slått opp som overskrift med bilde.
«Elsk» Venstres Senum som skal «redde» Biltema? I neste omgang varsler Lp om rettssak! og så skal vel saken, i beste stil, etter hvert roes ned? Er det virkelig slik at innbyggerne i kommunen vår ikke virkelig vil «brenne» for en sak uten at Laagendalsposten initierer det? Kanskje er svaret ja?

Hva gjelder omsorgsplasser så er det sannsynligvis slik at befolkningen, den voksne og seniorene, ikke tror at omsorgs- og sykehjemsplasser vil angå dem og de fleste «er seg selv nærmest». Da blir det heller ikke engasjement, ser det ut til. Det er derfor på sin plass å minne om at ca. 25 % av innbyggerne over 80 år i dag har og i fremtiden vil få behov for heldøgns tilstedeværende omsorgstjenester, for en omsorgsplass. Omsorgsteknologien vil ikke være tilstrekkelig, men et supplement. Alle mennesker vil, i livets siste år/fase, ha behov for døgntjeneste. Få dør brått og akutt. Eldre har barn og barnebarn og vi vil alle, når den tid kommer, det aller beste for de vi er glad i. Da må vi planlegge for attraktive omsorgsplasser. Beliggenhet er en viktig del av dette.

Mange kommuner har problemer med å finne egnede sentralt beliggende tomter for sine utbyggingsprogram for helse og omsorg. Det er en erkjennelse at fremtidens eldre, «68-erne», ikke vil ta til takke med det tilbudet de kan få om ikke dette er attraktivt. Det er ingen verdig eldreomsorg å spekulere i at eldre med døgnbehov får ta til takke med det tilbudet de får. Fremtidens fokus vil være at heller ikke eldre med døgnbehov kan tvangsflyttes. De historiske reformene for sykehjem, utviklingshemmede og psykiatri innebærer integrering i samfunnet, ikke ekskludering. Integrering i sentrale bomiljøer er en viktig del av dette. Vi vil da ikke «gjemme bort» våre eldre med behov for helsehjelp? Isteden burde vi gi disse eldre høyere livskvalitet og glede ved å kunne ferdes ute, være en del av aktivitetene i bybildet, med assistanse, ut på bytur med rullestol, sykler med passasjerseter og «golfbil-lignende» transport.

Innbyggerundersøkelsene viser også at det å bo sentralt/i sentrum er en absolutt prioritet. Ønsker ikke fremtidens eldre den omsorgsplass kommunen kan tilby, er resultatet et døgnbasert tilbud knyttet til en og en i eget hjem i spredte boliger. Døgntjeneste er en pliktmessig ytelse for kommunen om personen er helt avhengig av hjelpen. En – 1 – ansatt, 24:7 koster ca. kr 4 millioner pr. årets 365 døgn. Jeg peker på det igjen. Slike driftsutgifter vil ikke kommunen kunne håndtere, i takt med økningen av eldre over 80 år til 2040, for ikke å snakke om til 2060. Det vil gå på rettssikkerheten løs for den enkelte med omsorgsbehov og det vil bli lite igjen til andre kommunale tjenester. Derfor er strategisk god helse- og omsorgspolitikk, også god skolepolitikk og god politikk for de andre kommunale politikkområdene. Investeringsutgiftene i attraktive omsorgsbygg som eldre vil flytte til er «en dråpe i havet» i forhold til driftskonsekvensene om kommunen ikke bygger opp et tilbud som eldre med døgnbehov vil ha. Det er dertil beboerne selv som betaler avdrag og renter på lån gjennom husleien. Ønsker ikke kommunen å eie omsorgsbygget selv, er det løsning for dette innenfor reglene for å motta investeringstilskudd fra staten. Store deler av kommunens seniorbefolkning bor i dag i svært gode universelt utformede leiligheter, mange bor i sentrum og mange bor i bra eneboliger. Det neste blir fantastiske botilbud, også for seniorene, i Signaturhagen med tropehage/ fellesareal og i Sølvparken. Da nytter det ikke å tilby en omsorgsplass på Edvartsløkka!

Scenario
Det er, i diskusjonene om stedsplassering for Biltema, umulig ikke å kunne se for seg et scenario der Biltema og planlagte fremtidige omsorgsplasser på Edvartsløkka bytter plass.

Edvartløkka er sentralt nok for omsorgsplasser, har kommunestyret bestemt. Det skal utvikles en bydel der. Biltema har et stort arealbehov, leser vi i Lp. På Edvartsløkka og ved den gamle høgskolen er det plass nok både til Biltema, flere næringer, ordinære boliger og det omsorgsbygget som pr. nå er under planlegging. For innbyggerne i denne sentrale del av kommunen er 42 omsorgsplasser en akseptabel dekningsgrad. Kongsberg kommune eier arealet slik at Biltema slipper forhandlinger med private grunneiere vedr. annet alternativ. Skal en dømme etter engasjementet vedr. stedsplassering av Biltema vil de ha et kundegrunnlag som vil medføre ønsket og høy aktivitet i og til bydel Edvartsløkka.

Nå er det slik at det er annen grunneier for dagens lokaler til Biltema. Det er imidlertid umulig for meg ikke å peke på hvor optimalt egnet denne beliggenheten vil være for et fremtidig helse- og omsorgssenter. Ved Fosseparken, med gangstier og elvas positive effekt på menneskers helse. I bysentrum med «litt av hvert å følge med på». Et helse- og omsorgssenter med et attraktivt seniorsenter, med dagsenter, med velferdstjenester, legesenter, fot og frisør osv. Ingen tvil om at det er en egnet og attraktiv plassering for et aktivitetssenter for alle seniorene som bor i sentrumsleiligheter. Som naboer har en Stortorvet (med stille formiddager) og studenthybler og ungdom mm. Denne stedsplasseringen kunne bli et omsorgssenter verdig innbyggerne og de eldste eldre i vår Kongsberg kommune.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags