1. mai er demokratiets dag!

Av
DEL

LeserbrevFor mange er 1. mai en velkommen mulighet for å slappe av, stelle hagen, sove lengre, lade opp batterier. Men da gjør vi det oss for enkelt. 1. mai er en dag for å samles på gater og torg. En dag for å stå sammen, en dag for solidaritet, en dag for kamp for en mer rettferdig verden.

Men langt fra alle mennesker har denne muligheten. Og mange samles med reell frykt for represalier og frykt for sine liv. Rommet for at vanlige folk ytrer seg i offentligheten krymper. Det er en internasjonal trend.

Det har blitt vanskeligere og farligere å være organisert, og vanskeligere for organisasjoner å påvirke utviklingen i samfunnet. Presset mot organisasjonene kan ta mange former. Et fellestegn er at organisasjoner eller personer systematisk hindres i å drive politisk arbeid. Dette er en farlig utvikling. En utvikling vi må stå side om side for å bekjempe!

Hvorfor angripes nettopp den organiserte delen av befolkningen? Jo fordi organisering virker! Gjennom mobilisering, synliggjøring og press er sivilsamfunnet en uvurderlig kraft for å motvirke ulikhet.

Systematisk angrep på organiserte blir derfor et verktøy for dem som ønsker å hindre folkelig deltakelse og engasjement. Men mange våger likevel.

Kampen for organisasjonsfrihet i møte med systematisk maktmisbruk er dagligdags for menneskene i slumområdene i Sør-Afrika. Norsk Folkehjelp jobber der sammen med slumboernes organisasjon i deres kamp for retten til hus, vann og et verdig liv. De melder om angrep og drap på medlemmer.

I Colombia sitter en mor og datter fengslet, begge engasjert i organisasjonen for afro-colombianske lokalsamfunn. Myndighetene fengslet dem på falske anklager om terrorvirksomhet. Medlemmer av det lokale rådet for afrocolombianere i Alto Mira og Frontera har gjennom tiår blitt utsatt for vold og fordrivelse fra blant annet paramilitære grupper, narkotikabander og multinasjonale selskaper. Det er akkurat ett år siden. Mor og datter sitter fortsatt i fengsel.

Vi kan ikke overlate til organisasjoner eller individer alene å forsvare seg mot undertrykkende regimer. Angrepene på sivilsamfunnet er systematiske og massive. Vi må stille med et kraftig politisk motsvar. Norge må gå i bresjen! Vi må danne allianser med likesinnede land for å forsvare organisasjonsretten og ytringsfriheten.

I Norge selv opplever jeg at vi paradoksalt nok gir fra oss rettigheter. Mange gidder ikke å organisere seg, mange gidder ikke å gå inn i – ja tidvis vanskelige og slitsomme, men ekte demokratiske prosesser lokalt og nasjonalt. Demokrati var aldri enkelt. Det er mye enklere å sitte på sidelinjen, komme med sarkastiske kommentarer eller falle for enkle forklaringer – at (valgfritt) utlendinger, flyktninger, muslimer, vaksinasjoner, chemtrails eller jødiske nettverk skal være ansvarlige for enhver ondskap som finnes. Ved å ikke delta i demokrati og ved å ikke organisere seg får disse retninger altfor mye rom i samfunnet. Og forandrer samfunnet i en retning som er meget ubehagelig.

Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Ved å arbeide gjennom likeverdige partnere støtter Norsk Folkehjelp sivilsamfunn under press, folkelige organisasjoner som arbeider for kvinner og unge menneskers organisering, for forsamlingsfrihet og landrettigheter. Norsk Folkehjelp tror på folks kraft til å forandre verden. Bli med!

Gernot Ernst

Leder i Norsk Folkehjelp Kongsberg

Kongsberg

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags