Hva skjer med Skinnarberga?

Brant julaften: Skinnarberga brant julaften 2017.   Foto: Nils Maudal

Brant julaften: Skinnarberga brant julaften 2017. Foto: Nils Maudal Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevSpørsmålet har vært aktuelt siden brannen i omsorgsleilighetene på Skinnarberga. I en slik situasjon er det naturlig at lokalsamfunnet utviser medfølelse og respekt for de tragiske og traumatiske opplevelsene beboere og pårørende har vært igjennom. Man må allikevel anta at det i tiden som har gått har vært tett kontakt mellom partene i saken.

Nylig orienterte rådmannen politikerne i utvalg for helse og omsorg om situasjonen. Rådmannen konkluderte med at kommunen er tjent med at borettslaget bygger boligene opp igjen og ba derfor politikerne om støtte til en slik anbefaling, noe hun fikk flertall for i utvalget.

I ettertid har imidlertid et flertall av beboere og pårørende i borettslaget i generalforsamling stemt for å oppløse borettslaget, med sikte på at erstatningssummen blir å fordele på nåværende beboere/pårørende. Det vil i så fall si at kommunen mister 24 omsorgsboliger.

Selv om dette er et borettslag, er kommunen en tredjepart. Forsikringsoppgjøret etter brannen har derfor offentlig interesse. Kommunen er reguleringsmyndighet og har regulert tomta til omsorgsformål, og slik bør det fortsatt være. Det er ikke tilfeldig at boligene er plassert ved sykehjemmet. I disse dager bygger kommunen et dagaktivitetssenter på Skinnarberga, hvor omsorgsboligene inngår i premissene for dimensjonering og finansiering av dette nye tiltaket.

Kommunens interesser i borettslaget i denne saken er hjemlet i vedtektene for Skinnarberga borettslag. Kommunen er representert i borettslagets styre og det er selvsagt en mening med det. Kommunen har tildelingsmyndighet for boligene, det vil si å avgjøre hvem som får tildelt bolig ut fra søknad og behovsvurdering. Det betyr at dagens beboere ble tildelt botilbudet av kommunens helse- og omsorgstjeneste med bakgrunn i deres helsemessige situasjon. Dersom boligene ikke blir gjenoppbygget, vil det, som mange har påpekt, bety at beboerne og også fremtidens eldre med helsesvikt ikke får dette tilbudet.

Videre hjemler vedtektene for Skinnarberga borettslag at visse vedtektsendringer må godkjennes av kommunen og boligbyggelaget, med referanse til borettslagsloven §7-12 som omhandler vedtektsveto. I tillegg til det som tidligere er redegjort for offentlig i Lp om Borettslagsloven om brann (§5-24) og oppløsning (§11-1 pkt. 1), synes det noe underlig at §11-1 pkt. 2 ikke er lagt fram av kommunen:

§ 11-1. Vedtak om oppløysing

(2) I lag der ein tredjeperson etter avtale eller vedtekter kan motsetje seg endring av vedtektsforesegner som nemnde i § 7-12, er vedtak om oppløysing ikke gyldig utan godkjenning frå tredjepersonen.

Det er vanskelig å forstå dette annerledes enn at en eventuell oppløsning av borettslaget må godkjennes av kommunen. Rådmannen sier selv at Skinnarberga oppfattes som et attraktivt område for eldre innbyggere. Det er store boligområder i nærheten og det vil sannsynligvis oppleves som attraktivt for pårørende som bor i disse boligområdene og ha sine eldre familiemedlemmer i nærheten.

Sett fra lokalsamfunnets side blir det veldig feil om borettslaget oppløses. Man må derfor forvente at kommunen på vegne av fellesskapet benytter sin vetorett og sørger for at omsorgsboligene gjenoppbygges på Skinnarberga etter dagens krav med dekning i forsikringssummen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags