Elvebredden og byutvikling

ELVEBREDDEN: "For at folk skal tørre å foreslå noe må motstandere redusere støynivået. I dag får en tyn om ikke forslag er klarert med bestemte grupper. En får tyn om en foreslår noe utenfor komfortsona", skriver John Kristian Stavem i dette leserbrevet.

ELVEBREDDEN: "For at folk skal tørre å foreslå noe må motstandere redusere støynivået. I dag får en tyn om ikke forslag er klarert med bestemte grupper. En får tyn om en foreslår noe utenfor komfortsona", skriver John Kristian Stavem i dette leserbrevet. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

For at folk skal tørre å foreslå noe må motstandere redusere støynivået, skriver John Kristian Stavem i dette leserinnlegget.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.13. juni har Lp en artikkel vedrørende et foredrag arkitekt Peter Butenschøn holdt for politikerne. Der kommer det fram at elvebredden er lite utnyttet. Det er potensial men tør byen ta debatten?

LES: Ramsalt kritikk av byutviklingen

Når personer kommer med ideer vedrørende bruk av elvebredden blir det som oftest bråk. Her er noen utdrag: En journalist foreslo uteservering med øl. Ble kritisert fordi alkohol var nevnt. Høyskolen til Flåtaløkka. Starten på dagens krangel om Krona. Restaurant i fossen. Forslagstiller ble overhøvla. Hvem tørr komme med forslag?

La oss ta en reise langs elva. Vi starter i Magasinparken som ligger fint til. Tåler den uteservering? Jeg tror det, men her kommer det kritikk. Det er noen som kan tjene penger og det er fysjom.

Så passerer vi Tinius Olsen skole og kommer til Flåtaløkka. Ser med gru hvilke reaksjoner som vil komme når skolebyggets utforming offentliggjøres. Her var alternativet at høyskolen skulle ligge. Men underskriftkampanje og høylytt protester fra motstandere stoppet det prosjektet. Hva nå når fylket skal inn å bygge nytt? Vil de gå for minimalistisk, eller en bedre utnyttelse av tomta?

Videre oppover passerer vi Industritunet. I dette området er det tenkt boligutbygging. Dette er bra. Kort vei til sentrum, noe som reduserer behovet for bilbruk. Men her kommer det mye diskusjon om byggehøyder og arealutnyttelse. Hvem kommer da med nødvendig kapital?

For oppkjøp av tomter, riving av eksisterende bygningsmasse og investering i infrastruktur er ikke billig. Enten må en ha mange boenheter for å fordele utgiften på flest mulig. Eller en går for færre boenheter men da blir hver boenhet dyrere. Begge deler er galt i motstanderne sine øyne. Da det er snakk om en helt ny bydel kan det hende der må en bilbro over Lågen før staten sier ja til dette. Det er tenkt ut en slik i en rett linje ut fra Whitts gate. Klarer vi den diskusjonen? Vi krangler om gangbro.

I samme område er det som sakt motstand mot ny gangbro. Og skal det eventuelt komme ny gangbro må den komme lenger nord i følge motstanderne. Men en bro lenger nord er jo utenfor vanlig gange. Når en planlegger nye ferdselsveier er det viktigste å kunne forutse hvordan folk går. Som oftest er det korteste vei. Hvis ikke det er mulig gidder, ikke folk bruke gangveien.

Etter Industritunet kommer Bevergrenda. En naturperle som er betegnet som kommunens indrefilet. Er forresten på oversiden av byens vannuttak. Kan bli sterke restriksjoner rundt utbygging her. Dette er fullt ut forståelig da det er snakk om ditt og mitt drikkevann.

Så krysser vi elva og kommer inn på gamle flyplassen. Her var det en gang planer om utbygging av boliger. Hvor er disse planene nå? Er nok noen flomkrav som må imøtegås. Dette er og et fint nærområde for turer. Flatt og fint er det og.

Så er det en fin gangsti langs Lågen ned til Kølabånn. Litt utfordrende er det å passere under jernbanebrua, men for de fleste er dette helt ok. Ellers er en oppgradering av gangveien og rydding av omgivelsene bra. Men bare det å tynne skog blir det diskusjon om.

Så kommer vi til parken ved Bergverksmuseet. Utbygging her umuliggjort på grunn av tidligere motstand. Bergverksmuseet har i flere år prøvd å få penger til utvidelse. Det har vært noe negativitet, men uteblitte penger fra staten har satt lokk på diskusjon.

Deretter har vi teknologiparken. Dette området forvaltes av dem og er det noe de kan så er det landskap. Hvor mange industriområder tar så godt vare på det som er gammelt? Og som samtidig gir industrien gode bruksrammer? Og grøntområdene er velstelte.

Så kommer vi til Bølgen bru. Selv denne er kritisert av før nevnte bromotstandere. Men dette er en god bru som gir mange på åsen mulighet til å gå eller sykle på jobb.

Selv om foredragsholder er en guru og «kritiserer» dårlig utnyttelse av elvebredden så må vi innbyggere gå inn i oss selv. For at folk skal tørre å foreslå noe må motstandere redusere støynivået.

Så over på Gomsrudsiden. Her er ny E134 som kommer. Vi ser resultatet her først etter 2019. Jeg tror det blir fint.

Nordover mot sentrum er det industri og boliger langs elva. Tåler vi diskusjon om å opparbeide gangsti langs elvebredden? Hvordan er det med sti mellom bebyggelse og elva?

Opp for Gamlebrua er det ny vei på gang. Etter 2019 ser vi her resultatet. Jeg tror det blir fint.

Så kommer vi til parken nedenfor fossen. Hvordan utnytte dette området og samtidig å tåle flom?

Selv om foredragsholder er en guru og «kritiserer» dårlig utnyttelse av elvebredden så må vi innbyggere gå inn i oss selv. For at folk skal tørre å foreslå noe må motstandere redusere støynivået.

I dag får en tyn om ikke forslag er klarert med bestemte grupper. En får tyn om en foreslår noe utenfor komfortsona. En får tyn om en kommer med forslag som en kan risikere å tjene penger på. Får vi ned lydnivået på diskusjonene kan vi få et mere sunnere debattklima.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken