Formueskatt, et spørsmål om rikinger?

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Leserbrev

Når temaet formuesskatt kommer opp i debatten, ser det ut som dette er noe dreier seg om rikingene – de ordentlig rikingene, Hagen, Røkke, Stordalen og den gjengen der. Milliardærene som noen påstår ikke tar sin rettmessige del av skattebyrden. Om de gjør det eller ikke, skal jeg la ligge her. Det er ikke milliardærenes sak jeg taler når jeg hevder debatten om formuesskatt har feil fokus og at denne beskatningsformen er til mer skade enn nytte.

Formuesskatten, slik den virker i Norge i dag, har effekter som er til skade for verdiskaping og sysselsetting. Hvorfor er det slik?

Alle bedrifter, enten de fokuserer på lokale markeder, har hele nasjonen som marked eller opererer på det internasjonale markedet, er utsatt for konkurranse. De må ha et lønnsomhetsnivå som gjør at de kan betale konkurransemessig lønn, kan investere i utvikling, maskinpark og bygninger, og må sørge for å holde bedriften kapitalisert for å møte svingninger i markedet. Hvis ikke lønnsomheten kan forsvare dette over tid, vil ikke bedriften kunne overleve på sikt.

Norsk industri og næringsliv er ikke bare de store børsnoterte selskapene. Veldig mange arbeidsplasser i det private næringsliv er i små og mellomstore bedrifter. Mange av disse er lokalt forankret, sysselsetter arbeidskraft lokalt – enten det er i distriktene eller i byene. Mange av disse er eid lokalt. Av gründere som har startet en ny bedrift, av familier i andre eller tredje generasjon hvor eierskapet er spredt, eller av lokale investorer som har skutt inn kapital i bedrifter de har framtidstro på.

Slike bedrifter er det mange av i Norge. Vi er avhengige av de.

I privateide selskaper verdifastsettes eiernes formue som ligningsverdien av selskapets aksjer. Det vil si eiendommer, maskiner, egenkapitalen, bankinnskudd, utestående fordringer etc. Eierne må årlig skatte av verdien av disse aktiva. Dette uavhengig av om bedriften går med overskudd eller underskudd. Skulle bedriften ønske å bygge opp et kapitalbuffer for framtidig vekst eller som sikring mot dårlige tider, og i noen år velge å la overskudd forbli i bedriften framfor å betale ut utbytte til eierne, må eierne allikevel betale formuesskatt av selskapets aktiva. Lederen i Brunvoll, en norsk verdensledende maritim utstyrsleverandør, beskriver det slik: «For regnskapsåret 2016 hadde Brunvoll et underskudd på 7 mill. kroner, på tross av dette måtte våre langsiktige eiere ta ut utbytte for å dekke formuesskatten. Brunvoll sine eiere må ta ut rundt 6 mill. årlig for å sitte igjen med netto det som skal til for å betale formuesskatten som eierskapet påfører dem. Derfor er det ikke de såkalte «rike eierne» som betaler skatten, det er bedriften» (rbnett.no 7. aug. 2017).  Det hører selvfølgelig med til det skattemessige bildet at bedriften betaler selskapsskatt av overskudd (de årene de har dette), at eierne betaler utbytteskatt (over skjermingsfradrag) de årene det betales utbytte, at bedriften betaler arbeidsgiveravgift for ansatte og at ansatte betaler inntektsskatt. Betydningen av slike bedrifter for nasjonens verdiskapning og skatteinntekter er selvfølgelig fundamental for opprettholdelse av velferdsstaten.

Slik formuesskatten er innrettet, vil altså bedrifter lokalisert i Norge få bedre lønnsomhet hvis eierne var utenlandske.

Hadde en slik bedrift hatt utenlandske eiere, ville disse ikke måtte betale formuesskatt. Slik formuesskatten er innrettet, vil altså bedrifter lokalisert i Norge få bedre lønnsomhet hvis eierne var utenlandske. Eller med andre ord, hvis to like bedrifter som konkurrerer i samme marked var eid av henholdsvis norske eller utenlandske eiere, ville bedriften med utenlandske eiere ha bedre konkurransefortrinn enn det med norske eiere. Det er fint med utenlandske investeringer i norske bedrifter, men hvis en tenker langsiktighet, lokal forankring og bevaring av arbeidsplasser, er det nok ingen tvil om at lokalt eide bedrifter har større fokus på å holde virksomheten aktiv i nærområdet på sikt enn utenlandske eiere ville ha.

Det er dessverre blitt slik at debatten om formuesskatt har blitt en populistisk debatt hvor «de rike skal få mer» er blitt et mantra. Det er ikke dette skatt på arbeidende kapital handler om. Denne debatten handler om norsk næringslivs konkurranseevne, verdiskaping og arbeidsplasser. Formuesskatt på arbeidende kapital er negativt for norsk næringsliv og vil over tid true norske arbeidsplasser.

Terje Jensen

Kongsberg Høyre

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags