Budsjettering i helse og omsorg

Av
DEL

LeserbrevInnlegget fra Eldrerådet er godt, og det setter søkelys på hvilke prioriteringer og manglende planer som denne sektoren lider under fra den kommunale administrasjonen.
Når forslaget til rådmannen til budsjett for 2020-sektoren var 29.9 millioner lavere enn forbruket i 2019 for sektoren, er det klart en forventet reduksjon som krever, om mulig, en vesentlig endring om ikke dette skal gå utover de som trenger hjelp.

Dette ble tatt opp før og etter siste årsskifte. Svaret fra rådmannen var at journalister og andre som hadde sjekket saken ikke hadde oversikt over helheten. Men svar på hvilke planer som lå til grunn for strukturgjennomgangen ble ikke gitt.
En gjennomgang var planlagt ferdig til sommeren i år for å gi mulige tiltak for innsparing (for det var eneste fokus som ble kommunisert). Tiltak trenger tid før de er gjennomført. Det betyr at innsparing vil ikke komme før godt utpå høsten. En god forklaring på hvordan dette da kan gi de forventede innsparinger som rådmannen fremmet er høyst nødvendig. I tillegg er gjennomgangen dessverre forsinket. Noe som gjør en innsparing enda mindre sannsynlig. Hvilke tiltak gjøres for å kompensere for dette?
Et slikt forslag skaper usikkerhet i sektoren, og for de som jobber der. Det minste som kan forventes er at det ligger en plan som kan sannsynliggjøre innsparinger på en måte som ikke ytterligere forverrer situasjonen for de hjelpetrengende og ansatte.
Makt og ledelse må praktiseres slik at tiltak aksepteres og på slik måte at det bygger forståelsen for at dette er legitim bruk av makt. Involverte parter i slike saker er politikere, administrasjonen (Med rådmannen øverst), ansatte og hjelpetrengende. Det blir spesielt når rådmannen uttaler i fm. budsjettforslaget at budsjettet er «et rettslig dokument» og enhetsledere må forholde seg til det deretter. Hva med lover og forskrifter som kommunen er pålagt å følge? De er overordnet budsjettet.
Det er vesentlig at fakta om, og hvordan administrasjonen har gjort sine prioriteringer som ligger til grunn blir kommunisert slik at politikerne kan se om de er enige i disse.

Sparelista til administrasjonen referert i LP 09.12.2019 viser at administrasjonen, som et eksempel ved punkt 4: «Holde institusjonsplasser ledig, så lenge vi klarer å holde etterspørselen nede», prøver å utøve makt som vanskelig kan være legitim.
Det er hjelpebehovet i kommunen som til enhver tid må ligge til grunn for behovet og vedtak om hjelp. Dette styrer ikke kommunen med legitim maktbruk.
Sykehjemmene medisinske behandlingsinstitusjoner. Pasienter er ikke der fordi de er gamle. Det er andre hjelpetrengende enn eldre på disse institusjonene og de har alle rettigheter gjennom lovverk etc. som kommunen må forholde seg til når hjelpebehovet etableres.

Håper det er vilje til åpenhet rundt disse sakene slik at tillit kan bli gjenskapt og motivasjonene hos ansatte kan forbedres. Gjensidig tillit er vesentlig og må skapes.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags