Budsjettsprekk i helse og omsorg

Lars Hugo Tyldum i Kongsberg eldreråd, er bekymret for budsjettet i helse og omsorg. (Illuastrasjonsbilde)

Lars Hugo Tyldum i Kongsberg eldreråd, er bekymret for budsjettet i helse og omsorg. (Illuastrasjonsbilde) Foto:

Av
DEL

LeserbrevI Lp onsdag 3. juni skriver rådmannen at man uavhengig av korona-krisen må spare penger i helse og omsorg. Videre har rådmannen uttalt at Kongsberg kommune ikke har råd til eldrebølgen.

Denne uttalelsen må være en glipp.

I flere år har eldrerådet vist til Kongsberg som en kommune som har prioritert en rimelig god eldreomsorg, og hvor kommunen har unngått de store og skremmende overskriftene med overgrep, feilbehandling eller manglende behandling innen helse og omsorg.

Som leder av eldrerådet har jeg vært stolt av å kunne uttale meg om dette i flere fora.

Men samtidig må vi ikke glemme den evige kampen som mange av oss har kjempet for å opprettholde verdigheten, da det ikke har vært mangel på forslag fra rådmannen om å stramme inn økonomisk i helse og omsorg.

Overfor alle de de dyktige og ansvarsbevisste medarbeiderne som ofte avslutter arbeidsdagen med dårlig samvittighet, da man burde ha gjort så mye mer, eksempelvis en enkel samtale med disse ensomme og engstelige personene, så må det være både frustrerende og lite motiverende å til stadighet være vitne til alle disse forslagene om stadige innsparinger.

Meget stort arbeidspress, usikker arbeidssituasjon, stadig mistenksomhet om at man ikke løper fort nok eller jobber godt nok og manglende mulighet for involvering og medinnflytelse over egen arbeidssituasjon, er ofte det som skal til for gjentatte sykemeldinger eller at man finner seg noe annet å gjøre.

I dag opererer kommunen med flere vakanser (ledige stillinger) samt at det også er knapphet på sykepleiere og negativ omtale av arbeidsmiljøet bedrer ikke situasjonen hverken for de ansatte eller nytilsettinger.

Er mangelen på sykepleiere i Hvittingfoss, nylig omtalt i avisa, samt midlertidig avstenging av en avdeling på Skavanger, en villet utvikling for å spare penger?

Rådmannen orienterte eldrerådet 11/6 om at bemanningen på Hvittingfoss nylig var styrket og det er positivt.
Når rådmannen atter en gang går ut og skaper usikkerhet så føler eldrerådet at det er på tide å minne både politikere og innbyggere om hva som har skjedd de siste år. Alle trenger vi vel bistand fra helse og omsorg en vakker dag, kanskje før vi aner.
På 9. året på rad sprekker budsjettet i helse og omsorg, og rådmannen har selv tidligere uttalt underbudsjettering selv om hun i ettertid har gått bort ifra denne uttalelsen.

Det påstås nå at Kongsberg har mer omfattende og bedre tilbud på enkelte områder enn kommuner som det er naturlig å sammenligne seg med. Så her skal det spares.

Kanskje er det de kommunene med de store avisoverskriftene man sammenligner seg med? Uten en bedre utdyping blir det som å sammenligne epler og pærer hvor summen blir bananer.

Hva ønsker Kongsberg kommune? Være den man ser til som et godt eksempel, eller?
Ved behandlingen av budsjettet for året 2020 la rådmannen fram et utkast med ca. 12 millioner mindre enn det budsjettet normalt minst burde være. Rådmannen påla nemlig alle enheter en innstramming på 2 %. Hvordan er det mulig atter en gang å fremme et budsjett som man erfaringsmessig vet ikke vil holde?

En bør da stille spørsmål til hvordan rådmannen begrunner sitt budsjettforslag?
Normalt bør et slikt løpende budsjett ta utgangspunkt i tidligere års forbruk samt en vurdering av endringer i behovet og ikke la tilfeldighetene råde eller ønsket om å øke reservene, høyne fondsavsetningene være avgjørende.
Kanskje så er det den ekstreme skolebyggingen som presser på med flere nye skoler de siste år, som har økt gjeldsbyrden med vel 1 milliard. Er man nå redd for å komme på Robeklista? «Bli satt under administrasjon»

Nei, nå begrunner man dette med en strukturgjennomgang av hele helse og omsorg for å se hvor man kan redusere tilbudet. Igjen skaper man mye frustrasjon og usikkerhet om arbeidsplasser. Er dette utspillet i samråd med de ansattes representanter samt ansattes organisasjoner eller en overstyring?

Alle politiske partiers ordførerkandidater møtte på Kongsberg pensjonistforenings valgdebatt 14. august i fjor på Røde Kors-huset, hvor temaet bl.a. var helse og omsorg og eldreomsorg. Der var det ikke tvil om at alle partier ønsket å styrke helse og omsorg økonomisk, også ordfører ønsket dette om man så i verste fall måtte overføre fra fond.

Dessverre så var dette allerede glemt i budsjettbehandlingen noen måneder senere og rådmannens budsjettutkast ble vedtatt med noen få påplussinger, bl.a. 3 årsverk tilbakeført i hjemmesykepleien med god hjelp fra kongsberglista. (nok et tegn på rådmannsvelde). Hvilket parti skal de eldre stemme på neste gang?

Allerede noen få måneder inn i 2020 sprekker budsjettet med 17 millioner og dette er før korona-krisa oppstår. Ca 11 millioner av dette kan tilskrives drift. Og nå er helse og omsorgsleder Gunhild Bergsaker valgt å bli pensjonist og Rådmann Grinderud snakker om å overta.

Dersom vi ser på fordeling av Kongsberg kommunes driftsbudsjett de siste 9 år så har fordelingen til helse og omsorg ligget stabilt på 35 % av totalen selv om det til stadighet har vært merforbruk som også skal betales.

Alle er vel heller ikke klar over at det blir færre elever både i skolen og i barnehagen og dermed oppstår ledige plasser, mens det stadig blir flere eldre.

Denne utviklingen kan man ikke se at det blir tatt høyde for i budsjettfordelingen selv om eldrerådet ofte har påpekt dette samt anbefalt en annen fordeling. Medarbeiderne i helse og omsorg presses stadig til å forholde seg til et stramt budsjett med de negative konsekvensene dette får for frustrasjon, oppgitthet, fysiske slitasje og påfølgende sykemeldinger eller oppsigelser. Man er inne i en ond sirkel.

Medarbeidere har også opplevd følgende uttalelser. Er du ikke fornøyd så er det bare å finne seg noe annet å gjøre. Flere har sluttet eller blitt pensjonist før tiden.

Tyder dette på god ledelse eller er det frykten som styrer?

Vi må alle erkjenne at eldreomsorgen samt helse og omsorg er blitt pålagt betydelig med nye utfordringer de siste år. Først fikk vi Samhandlingsreformen hvor flere nye oppgaver ble tildelt kommunene uten medfølgende penger fra staten.

Så er det kommet utfordringer innen rus og psykiatri, eldreboomen er på god vei og de eldre blir stadig eldre og oftere med flere sammensatte sykdommer eller helseplager.

Hva med selvmordshyppigheten og de med sammensatte handikap? Det kan synes som om man bedriver både ledelse- og budsjettbehandling etter innfallsmetoden.

Lovverket sier at det skal være forsvarlig behandling i helse og omsorg. Viser her til «Fusa dommen» hvor Høyesterett påpekte at kommuneøkonomien ikke kunne sette minimumskvalitet på tjenesten innen helse og omsorg. Det var slett ikke nok med mat og drikke. Ifølge helse og omsorgstjenesteloven så har kommunen plikt til å sikre at de grunnleggende behov blir dekket. Her ligger det mange utfordrende oppgaver da grunnleggende behov i denne sammenheng er ganske omfattende.

Avslutningsvis så får vi bare håpe at vi slipper de store og stygge avisoverskriftene som flere kommuner har opplevd og som understreker at helse og omsorg ikke har gjort jobben sin.

Kanskje så er det disse kommunene med mindre utgifter eller høyere dekningsgrad (flere personer å ivareta pr. helsearbeider) man sammenligner seg med.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags