Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jeg går nedover Eikerveien med stavene mine. Trafikken er for øyeblikket så stor at det er problematisk å komme over veien. Er dette bymiljøet et nødvendig onde, tenker jeg, småstress for hver bil som haster forbi? Og dette i en liten by? Jeg har opplevd verre. Bangkok på 70-tallet, eksos som svir i øyne og nese, uframkommelighet til fots. Jo, vi har det bra i Kongsberg.
Men kunne vi hatt det enda bedre? Da meldingen om bomring rundt Kongsberg sentrum kom, reagerte jeg umiddelbart negativt. Hvor langt kommer jeg før jeg støter på bommen? Etter noen øyeblikk var jeg ikke så skråsikker. Under oljekrisa var det behagelig å gå midt på Karl Johan i et stille Oslo. Hva om vi får effektive og billige felles transportløsninger? Hvordan blir bymiljøet da?
Jeg vokste opp i 1950-åra. Og nå skal jeg ikke si at alt var bedre før, mye var verre. Men nokså mye var annerledes. Kanskje vi kan bruke erfaring fra denne annerledesheten? Vi ungene kunne ferdes overalt, ingen farlig trafikk. Kolonialforretningen vi handlet i, kjørte ut varer hver lørdag. De fleste syklet eller gikk, men kollektivtilbudet var bra. Forurensning var fremdeles et ukjent begrep.
Så, gjennom mange år, og så langsomt at vi ikke merket det, gikk utviklingen mot den bilismen vi har i dag. Mildt sagt en lite intelligent erstatning for fellestransport. I dag tror vi at dette er fornuftig, vi blir vant til den virkeligheten vi lever i. Og i Kongsberg virker systemet fremdeles ikke vanvittig. Ser vi imidlertid på situasjonen i store byer, ja da blir vanvittigheten svært tydelig.
Jeg løfter ingen pekefinger her. I så fall måtte jeg også løfte pekefingeren mot meg selv, jeg er selv bilist. Jeg legger bare fram noen drømmer om et bymiljø slik det en gang var.
Jeg skjønner at dette innlegget kommer for seint. Ordføreren mener det ikke lenger behov for diskusjon, og viser til et flertall. Det er sikkert riktig. Men hvor stor har diskusjonen vært? Bortsett fra innlegg fra SV og MDG har det vært sinnesutbrudd.
av Rolf Jacobsen (1907–1994)
I den tekniske byen
hvor alle ruller rundt på hjul
så de kan bli glade fort
og få penger så de kan kjøpe alt
der kjenner ingen hverandre mer
for de har ikke tid
for de skal rulle rundt på hjul
å kjøpe morsomme ting
så de kan bli glade fort
så alle barn må passe på seg selv
og alle gamle må legge seg og dø
for ingen har tid og ingen vet levende råd
for det gjelder å glemme og det gjelder å bli glad fort
mens lysene blinker rødt og blinker grønt
ruller alle rundt på hjul
ruller rundt
og rundt og rundt –
Kommentarer til denne saken