Bomring rundt sentrum. Forferdelig?

LeserbrevJeg går nedover Eikerveien med stavene mine. Trafikken er for øyeblikket så stor at det er problematisk å komme over veien. Er dette bymiljøet et nødvendig onde, tenker jeg, småstress for hver bil som haster forbi? Og dette i en liten by? Jeg har opplevd verre. Bangkok på 70-tallet, eksos som svir i øyne og nese, uframkommelighet til fots. Jo, vi har det bra i Kongsberg.

Men kunne vi hatt det enda bedre? Da meldingen om bomring rundt Kongsberg sentrum kom, reagerte jeg umiddelbart negativt. Hvor langt kommer jeg før jeg støter på bommen? Etter noen øyeblikk var jeg ikke så skråsikker. Under oljekrisa var det behagelig å gå midt på Karl Johan i et stille Oslo. Hva om vi får effektive og billige felles transportløsninger? Hvordan blir bymiljøet da?

Jeg vokste opp i 1950-åra. Og nå skal jeg ikke si at alt var bedre før, mye var verre. Men nokså mye var annerledes. Kanskje vi kan bruke erfaring fra denne annerledesheten? Vi ungene kunne ferdes overalt, ingen farlig trafikk. Kolonialforretningen vi handlet i, kjørte ut varer hver lørdag. De fleste syklet eller gikk, men kollektivtilbudet var bra. Forurensning var fremdeles et ukjent begrep.

Så, gjennom mange år, og så langsomt at vi ikke merket det, gikk utviklingen mot den bilismen vi har i dag. Mildt sagt en lite intelligent erstatning for fellestransport. I dag tror vi at dette er fornuftig, vi blir vant til den virkeligheten vi lever i. Og i Kongsberg virker systemet fremdeles ikke vanvittig. Ser vi imidlertid på situasjonen i store byer, ja da blir vanvittigheten svært tydelig.

Jeg løfter ingen pekefinger her. I så fall måtte jeg også løfte pekefingeren mot meg selv, jeg er selv bilist. Jeg legger bare fram noen drømmer om et bymiljø slik det en gang var.

Jeg skjønner at dette innlegget kommer for seint. Ordføreren mener det ikke lenger behov for diskusjon, og viser til et flertall. Det er sikkert riktig. Men hvor stor har diskusjonen vært? Bortsett fra innlegg fra SV og MDG har det vært sinnesutbrudd. 

av Rolf Jacobsen (1907–1994)

I den tekniske byen

hvor alle ruller rundt på hjul

så de kan bli glade fort

og få penger så de kan kjøpe alt

der kjenner ingen hverandre mer

for de har ikke tid

for de skal rulle rundt på hjul

å kjøpe morsomme ting

så de kan bli glade fort

så alle barn må passe på seg selv

og alle gamle må legge seg og dø

for ingen har tid og ingen vet levende råd

for det gjelder å glemme og det gjelder å bli glad fort

mens lysene blinker rødt og blinker grønt

ruller alle rundt på hjul

ruller rundt

og rundt og rundt –