Gutta, på tide å snakke om selvmord?

Av
DEL

Meninger (Drammens Tidende) «Jeg trodde det verste i livet var å være helt ensom. Det er det ikke. Det verste i livet er å være ensom i et rom fylt med mennesker.» Sitatet er fra Robin Williams, en fyr som hadde absolutt alt, men som tilslutt valgte å ta sitt eget liv.

Dette rommet fylt med mange mennesker er ikke så lett å gå ut fra lenger. Gjennom storyene på Instagram og snapchat får en ofte de besteglimtene fra sammenkomster en ikke viste om, fester en ikke var invitert i og vennegjenger en ikke er en del av.

Og når en sitter alene hjemme og sammenligner livet sitt med sine venners Instagram er det en selvfølge at en føler seg ensom og at livet ikke gir nok mening.

Men tenk om en kan leve det livet mange drømmer om. Om du kan kapre prinsessen og halve kongeriket. Kunne velge selv å leve i rampelyset og helt åpenbart trives i det. Bøkene dine får seksere i VG og om du velger deg en ny retning i livet som billedkunstner så selger du for millioner av kroner, både pga talent men også fordi ditt navn erkjent. Heller ikke dette livet ga mening for Ari Behn, som denne uken valgte å avslutte sitt eget liv

I år er det 10 år siden presten kom med dødsbudskapet hjem til familien min også.

Thomas, min to år eldre storebror hadde reist fra jobb til en togstasjon i Asker hvor han tok sitt eget liv. For meg var det helt uforståelig. Thomas var jo morsommere enn meg, hadde flere venner enn meg,var kjekkere enn meg og hadde mer penger enn meg! Men kanskje var også problemet at broderen hadde en bedre pusset fasade enn meg.

Det er mye vi ikke får svar på etter å ha mistet noen i selvmord og fremst av alt gir et selvmord etterlatte som alltid lurer på det samme: Hvorfor sa han ingenting? Og spesielt han, fordi vi menn tar oftere selvmord og snakker for lite om hvordan vi har det.

Når jeg leser lignende artikler som dette om selvmord og psykisk helse får forfatterne alltid gode oppmuntring i kommentarfeltet fra kvinner, alltid fra kvinner.

Men i 2016 var det 418 menn som tok selvmord og 198 kvinner. Selvmord er altså et dobbelt så stort problem hos menn enn det er blant kvinner, men vi våger ikke å snakke om det. Kvinner har klart å knekke noen barrierer når det kommer til åpenhet, eventuelt er det bare inntrykket jeg har, men at sannheten egentlig er at de er tøffere enn oss. En kulturendring må til.

Hva kan politikerne gjøre? Flere helsesøstre er bra, men guttene går ikke dit. Flere kommunepsykologer er også bra, men bare ordet«psykolog» forbindes med nederlag for mange menn.

Jeg vil berømme Bent Høie og andre politikere som faktisk tør å berøre emnet selvmord, men jeg tror løsningen er en kulturendring blant guttene fremfor politiske virkemidler.

Kan vi ikke våge å gjøre noe som er litt unorsk når det kommer til å bekjempe selvmord; nemlig å spørre litt direkte? Alle mennesker som har opplevd selvmord i nære eller fjerne relasjoner har vurdert om det kan være en utvei, er dette så vanskelig å innrømme?

Vi menn må tørre å spørre hverandre om livets utfordringer og om selvmord. Er det en ting i livet jeg IKKE angrer på så er det at jeg spurte broren min for mye, heller det enn det motsatte.

Til deg det gjelder: det finnes mange som har tenkt de tankene du tenker nå. Snakk med noen!

Mental Helse: 116 123, Røde Kors: 800 33 321, Kirkens SOS: 22 40 00 40, Chat: https://www.soschat.no/

Fra redaksjonen: Det var tilbake i 2018 Mats Skaar første gang delte sine tanker om selvmord i en kronikk i Drammens Tidende. Skaar har selv redigert og aktualisert kronikken som ble publisert da.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags