Der fikk de begge leke seg, på Rajas oppfordring. Det sier sitt

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Abid Raja «lekte seg som en unge da han besøkte Norsk Bergverksmuseum», melder Lp. «Jeg vil kjøre!», ropte Raja da han så ATV’en som skulle ta ham inn i Kongens Gruve, og måtte krangle med direktør Alfhild Skaardal, som bemektiget seg førerplassen. Dette er ingen reklame for en kulturminister, og artikkelen var heller ingen reklame for Norsk Bergverksmuseum. Museet skal forvalte en stolt bergverkshistorie og kulturminner i verdensklasse, som for øvrig befinner seg i en bedrøvelig tilstand. Inntrykket man sitter igjen med etter Rajas besøk, er at vårt nasjonale bergverksmuseum er blitt omgjort til en lekestue. «Sånne museer liker jeg», utbrøt Raja, så vet vi hva slags museer Raja vil ha, sikkert til Skaardals store tilfredshet. Det er jo hva hun har fått til. Dette er langt under et nasjonalt bergverksmuseums verdighet. Det som opptok Raja (V) og leder for Stortingets kulturkomité, Kristin Ørmen Johnsen (H), var klatreveggen, etter reportasjen å dømme. Der fikk de begge leke seg, på Rajas oppfordring. Det sier sitt.

Et nasjonalt bergverksmuseum skal forvalte vår bergverkshistorie, med særlig vekt på Kongsberg Sølvverk. Det gjelder både de fysiske spor i berget og de imponerende kulturminner etter en for sin tid, den ypperste ingeniørkunst. Det er ikke minst arven etter 1700-tallets eminente berghauptmenn, som Schlanbusch, Schubart og Stukenbrock, det er Sølvverkets historie og historien om dets forløper, kong Christian IIIs «Sølvberget» i Gruveåsen på Samsonberg, som Sølvverket gjenopptok i 1623 etter nedleggelsen 80 år tidligere, som bergverksmuseet skal formidle. Det krever respekt og seriøsitet. Historien om Samsonberg har museet feid under teppet, den river jo ned myten om 1623. Det er i seg selv lite flatterende og tillitvekkende for et historiemuseum. Det er ikke en klatrevegg som museet skal markedsføre, men sølvverkshistorien, presentert og tilrettelagt på en måte som trekker folk til museet og ny kunnskap. Det er i seg selv nok, og til berikelse. Der burde museet ha mye å tilby, ikke en klatrevegg som «trekkplaster». Det er et nederlag å ha stelt seg slik. Et nasjonalt bergverksmuseum har et helt annet samfunnsoppdrag, et oppdrag som Skaardal burde ha prioritert å vise frem, fremfor en klatrevegg, under Rajas besøk. Ikke rart Raja var tilbakeholden med å love museet mer penger.

Samtidig med besøket på Kongsberg, og etter Ørmen Johnsens duell med Raja i klatreveggen til Skaardal, burde Ørmen Johnsen ha tatt Raja med seg, i egenskap av kulturminister, til Raumyr for å vise ham den flotte, moderne høyskolen som hun fullstendig meningsløst fikk flyttet, og som nå ligger brakk til forfall på femte året, som et enormt og vanvittig pengesluk for staten og til ulykke for Kongsberg. Men det ville jo ikke være noen reklame for lederen for Stortingets kulturkomité, en komité med ansvar for å forvalte enorme offentlige summer. Det er ingen lekestue.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags