Domstolsstruktur

Kristin Tollefsen/NTL Domstrolene

Kristin Tollefsen/NTL Domstrolene Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det kommer stadig ut debattinnlegg med såkalte informasjon om den pågående endringen av landets domstolsstruktur. Mange av disse viser manglende kunnskap om Norges domstoler. Når det sies at ingen domstoler skal legges ned, er dette direkte feil.

Jf. domstolloven kan det bare være (1) domstol i hver rettskrets. Når Regjeringen nå ønsker å redusere antallet rettskretser fra 60 til 23 for tingrettene, og 34 til 19 for jordskifterettene sier det seg selv at 37 tingretter og 15 jordskifteretter skal legges ned. Dette er helt i henhold til Regjeringens forslaget i Prop. 11L.

Det skal bare være tilbake 23 tingretter og 19 jordskifteretter i hele landet. I tillegg skal de andre, tidligere tingrettene og jordskifterettene, opprettholdes som rettssteder, som det så fint beskrives i «proppen». La det være helt klart, et rettssted er ingen domstol, men en underavdeling eller et satellittkontor under en domstol. Dette rettsstedet kan være bemannet eller ubemannet. Når Regjeringen heller ikke vil ta stilling til hvem som skal ha myndighet til å bestemme om et rettssted skal være bemannet, og i tilfelle med hvor mange, overlates denne avgjørelsen til Domstoladministrasjonen (DA). Erfaringene de siste 6 årene fra DA og direktøren, (som for øvrig også har sittet i kommisjonen som har sett på landets domstolsstruktur,) gir god grunn til frykt. Urke har hatt et mål siden han ble direktør i DA 1. januar 2014. Det har vært å slå sammen flest mulig domstoler. Regjeringens forslag gir ham fritt leide til å fortsette med dette.

Regjeringens forslag til ny domstolsstruktur bygger på Domstolkommisjonens NOU 2019: 17 som ble lagt fram 1. oktober 2019. Vi i NTL Domstolene er ikke uenige i at det er tid for å se på en endring i domstolsstrukturen. Men det må gjøres på et godt utredet grunnlag, noe vi opplever at er sterkt fraværende i forslaget som er lagt fram.

Domstolene behandler mange forskjellige type saker, langt flere enn det som har kommet fram i kommisjonens rapport, og det som er kritisert i Riksrevisjonens rapport fra 2019. Det er ca. 750 administrative årsverk i domstolene, nesten dobbelt så mange som dommerårsverk. Disse forbereder, og i mange tilfeller behandler mange av sakene som kommer inn. Utelatelse av alle disse sakene er en stor svakhet ved rapporten. Domstolkommisjonen har heller ikke vært representert med medarbeidere fra domstoler i distriktene, eller alle stillingsgruppene i domstolene, noe vi anser som nok en svakhet.

En nedleggelse av 37 domstoler og 15 jordskifteretter vil naturlig nok bety mye for distriktene. Advokatflukt fra distriktene til de større byene er noe vi frykter vil skje. Nedleggelse av kompetansearbeidsplasser i distriktene er det også naturlig å se som en følge av denne radikale nedleggelsen av domstoler.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.