Innlånsordningen i kommunale omsorgsboliger

Lars på ferietur til vestlandet

Lars på ferietur til vestlandet Foto:

Av
DEL

LeserbrevKongsberg kommune ønsker nå å avvikle denne ordningen.
Man antar at denne ordningen ble etablert rundt år 2000 da man ønsket å gi et godt tilbud til alle som ønsket en omsorgsbolig uavhengig av om man hadde god pensjon eller var minstepensjonist med ca. 15.000 utbetalt pr. md.

Ordningen har nå fungert i 16 år og betraktes som ganske vellykket av mange.

Man etablerte også en kommunal bostøtteordning for ytterligere å avhjelpe situasjonen for dem som hadde den laveste pensjonen.

Alle vet at man nå skal bygge 48 omsorgsboliger på Raumyr. (Edvardsløkka).
Her snakker man om en husleie basert på markedsleie i størrelsesorden 15.000 pr. md.

Nye boliger bygges nå som bemannede omsorgsboliger som en erstatning for sykehjemsplasser både for å fornye seg samt av økonomiske årsaker da dette er en billigere løsning for kommunen. Her er det meningen at man skal bli værende livet ut i trygge forhold.

Da ordningen i sin tid ble etablert var det store utfordringer med å få nok søkere til omsorgsboliger over hele landet, men heldigvis var Kongsberg kommune i stand til å finne en egen ordning for lettere å fylle opp sine omsorgsboliger.

Hva vil skje dersom man avvikler ordningen. Hvem vil søke om en omsorgsbolig langt fra byen og i tillegg til en pris på 15.000 pr. md.

Kanskje blir resultatet at man blir boende i sin egen bolig med ytterligere belastning på hjemmesykepleien som allerede i dag er overbelastet. Det burde ikke være vanskelig å se hvor belastningen blir størst og hva med den økende ensomheten.

Hva er så rådmannens begrunnelse for å avvikle ordningen. En påstår at ordningen oppfattes som urettferdig da enkelte spekulerer i renteforskjellen mellom lån og innskudd. Da burde det være enkelt å rydde denne spekulasjonen vekk ved å endre rentebetingelser.
Ellers er det enkelte som mener at ordningen er for tidkrevende og kostbar for kommunen.

Så til detaljer og fakta i saken for dem som er spesielt interessert.

Ønsker virkelig Kongsberg kommune å avvikle en ordning som for mange har fungert tilfredsstillende i 16 år og som fortsatt vil være en god økonomisk ordning for Kongsberg kommune.

Kongsberg formannskap hadde nylig til behandling «sak om innlånsordning» i Kommunale omsorgsboliger.
I saken innstiller det politiske flertall for å avvikle ordningen. Når man leser sakspapirene så er det ikke vanskelig å forstå flertallet da saken er både forvirrende samt noe slett forberedt hva angår fordeler og ulemper.

Innlånsordningen har som sagt fungert tilfredsstillende i 16 år og ble etablert i forbindelse med nasjonal handlingsplan for eldreomsorgen. Husleien i omsorgsboligen var basert på markedsleie og ble for dyr for mange.

Sammen med en ordning med kommunal bostøtte var innlånsordningen de tiltak kommunen gjorde for ikke å komme i samme situasjon som andre kommuner med tomme omsorgsboliger.

Kommunal bostøtte: Utrolig nok har kommunen avviklet denne ordningen i januar 2018.

Kommunal bostøtte og innlånsordningen skulle sammen sikre tilstrekkelig til levekostnader uavhengig av husleien i omsorgsboligen og nivå på pensjon/inntekt. Ordningen sikret at alle skulle kunne flytte til en omsorgsbolig når det var behov for det av helsemessige årsaker. Etter avvikling av kommunal bostøtte kan det medføre at flere må kontakte NAV for å søke om økonomisk sosialhjelp for å kunne bo i omsorgsboligen.

Innlånsordningen: Ordningen innebærer at beboer i omsorgsbolig kan benytte boligformue/annen formue som innlån.
Husleien beregnes og reduseres tilsvarende. Innlånsordningen er i prinsippet sammenlignbar med innskuddsordningen i borettslag. I borettslag reduseres låneopptaket tilsvarende innskuddene før husleien beregnes. Kommunen har også anledning til å gjøre tilsvarende. Isteden er de plassert på en bankkonto og det oppgis ikke i saken hvor store renteinntektene er.

Kun 8,4 % av beboere i kommunens omsorgsboliger i borettslag og i de kommunalt eide har ikke gått inn med innlån eller innskudd. Ordningen med innlån innebærer at kommunen gir innlånet avdragsfritt om beboer ikke ser seg i stand til å gå inn med innlån og beboer betaler renten. Innlånsordningen har dermed en sosial profil.

I den politiske saken om innlånsordningen hevder kommunen at ordningen er urettferdig da «formuende» kan få redusert den md. husleien. Det faller på sin egen urimelighet å snakke om «formuende» i en sammenheng hvor innlånene i omsorgsboliger varierer fra kr 250- til 350.000. Maks innlån varierer fra 1,1 til 1,6 mill. Ved maksimalt innlån består den md. husleien av kommunens beregnede kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold, i snitt kr 3–4.000 pr. md.

Ett av hovedpoengene i saken er at kommunen fremfører et vikarierende motiv for å fjerne innlånsordningen ved at beboer kan få en årlig besparelse/fortjeneste på innlånet. Det sammenlignes med avkastning på bankformue. Dette blir en merkelig vurdering som kan sammenlignes med å skulle snakke om avkastning ved å ha formue i bolig i eiersamfunnet Norge, sammenlignet med privat utleiemarked. De fleste eldre eier egen bolig. Ved flytting til omsorgsbolig fordi det er helsemessige årsaker til det, da synes det urimelig at det ikke skal være individuell valgfrihet knyttet til fortsatt å opprettholde å ha formue knyttet til boforholdet.

Gjennomgående fremgår det i saken at den egentlige begrunnelsen for å avvikle ordningen med innlån er at kommunens eiendomsforetak får for mye å gjøre med ordningen og at den blir for vanskelig. Når tusenvis av borettslag kan håndtere forholdet innskudd og husleie med forretningsførsel og avsetning til vedlikehold bør også kommunen klare det.

Markedsleie:
Kongsberg kommune opererer med markedsleie. Definisjonsmessig er markedsleie den leie som vanligvis oppnås ved ny leie av lignende leiebolig på like vilkår. Spørsmålet er om det egentlig kan forsvares at kommunen opererer med markedsleie for omsorgsboliger? For det første har kommunen monopol på omsorgsboliger samt utpekingsretten. Hvem skal tildeles boligen? Omsorgsboliger er et ansvar kommunen har i henhold til Helse og Omsorgsloven. I realiteten blir det således uriktig å operere med utleie av omsorgsbolig i sammenheng med konkurranse og et husleiemarked.

For det andre er det et spørsmål knyttet til kommunens ansvar og grad av «forretningsmessig» politikk.
Omsorgsboliger er i stor grad subsidiert av samfunnets midler gjennom de statlige tilskudd, via Husbanken, kr 1.492.000,- pr. bolig, samt at det ytes kompensasjon for merverdiavgift. Disse fakta er det ikke tatt hensyn til i den markedsleie som avkreves beboer. Det er et tankekors at kommunen avkrever innbyggerne, beboer i omsorgsbolig, full markedsleie og samtidig tar det statlige investeringstilskuddet og mva. kompensasjonen til egen inntekt. Kommunens og KKEs forretningsmessige inntjening er like stor mht. omsorgsboliger som den inntjening private har med sin utleie. Kommunen opererer som standard med 20 års nedbetalingen av lån. Etter at lånet er nedbetalt er husleien ren inntjening for eier og altså også for kommunen mht. omsorgsboliger. Det ligger her stor økonomisk inntjening og utfordringer knyttet til vedlikehold og derfor bør det ikke være noen begrunnelse for å avvikle innlånsordningen.

Om Kongsberg kommune skal lykkes med utbyggingsprogrammet for Helse og omsorg til år 2040 må ikke ordningene med kommunal bostøtte og innlån avvikles. Kommunen bør også vurdere hvorvidt det er klokt og i henhold til kommunens helse og omsorgsansvar å fortsette markedsleie. Det er store økonomiske konsekvenser om kommunen ikke har en helhetlig og brukervennlig samt økonomisk politikk for omsorgsboliger og vil man få nok søkere til boligene.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags