En million barn og ungdom får sin bevegelsesfrihet redusert, mange blir sittende ved skjerm i enda flere timer enn vanlig

INNSENDEREN: Erik Høivold.

INNSENDEREN: Erik Høivold. Foto:

Av
DEL

LeserbrevJeg våkner tidlig tirsdag morgen og tenker at «noe er riv ruskende galt». I hvilken grad har jeg forstått årsakene, konsekvensene og tiltakene?

Årsakene og virkningene av pandemien:
Et ukjent virus smitter mange personer som får alvorlige luftveisproblemer, flere dør enn ved andre kjente virus. Men ebolaviruset var også alvorlig. Influensa er også alvorlig for en utsatt gruppe. Svineinfluensa derimot var mindre farlig.
Andre personer, de fleste virker det som, blir smittet av Korona-viruset men får milde virkninger. De bygger opp immunitet. Når 70 prosent er smittet og har fått immunitet gjennom ulike grader av sykdom så oppstår flokkimmunitet. Dette virker som en uunngåelig prosess alle populasjoner nå må gå igjennom.
Vi kan ikke stoppe virus. Vi kan ikke kontrollere Korona, den vil spre seg. Det er lurt å begrense spredningshastigheten. Det er nødvendig å sikre at utsatte grupper ikke blir smittet. Det finnes mange måter å gjøre det på, men det er ressurskrevende.
Vi vet ennå for lite om hvordan sykdommen spres. Men vi vet virus vil spres og det er lurt å bremse spredningen, men vi får ikke tatt helt kontrollen.
Kan vi generalisere fra situasjonen i Sør-Korea, Kina og Nord-Italia? Hvor like er de situasjonene med Norge? Det er mange forskjeller som gjør generalisering ulogisk. Eldre befolkning, tettbebodd, dårligere helse, flere med luftveissvekkelser, røykere, astmatikere etc. Dessuten et annet helsevesen. Deres politiske håndtering er også veldig ulik. Deres sosiale omgang er forskjellig. Kanskje genetikken også spiller inn? Vi kan og må lære av dem, men vi kan ikke uten videre anta at befolkningen i Norge med våre forskjellige forutsetninger vil reagere likt. Nå ligger vi også et hestehode foran.
I møte med et nytt, ukjent og skremmende virus forskes det nå intenst på hvordan viruset oppfører seg. Hvordan det rammer og spres. Virkelighetsbeskrivelsen er den at etter fire uker siden første utbrudd i Norge 26/2 så er det ikke ute av kontroll i Norge. Det er eldre mennesker og noen utsatte som havner på intensivbehandling og som dør. Noen av dem er også yngre mennesker. De fleste dødsårsakene beskrives som ko-morbiditet, de dør fordi de har andre sykdommer og helsemessige svekkelser i tillegg.
Vi kunne også diskutert de bakenforliggende årsakene, men det blir foreløpig for krevende.

Konsekvensene:
En del eldre og personer med andre sykdommer vil ikke overleve. Det er leit. Hver vinter dør ca. 900 personer i Norge som følge av influensa. Bare det berører alle de familiene de gjelder dypt og fører til sorg, men det er også de situasjonene da døden er en lettelse for et eldre menneske. Det er ikke galt at noen og kanskje ganske mange dør av virus selv om det bør unngås så mye vi kan. Men det er ikke bare antall døde eller levende som bør være vår målestokk, det er andre verdier som også teller.

Sosiale problemer: En million barn og ungdom får sin bevegelsesfrihet redusert, mange blir sittende ved skjerm i enda flere timer enn vanlig. Det er veldig passiviserende og har store psykososiale negative følger, som kan vare lang tid. De blir dessuten redde og usikre. Mange opplever krevende og vanskelige forhold hjemme.

Utdanning og læring slik vi kjenner best til det stopper delvis opp og må ta i bruk helt andre metoder. Mange av metodene fungerer rett og slett ikke i det lange løp. Det kan bli mye enveiskommunikasjon fra lærer, masse innleveringer og lange kvelder og helger med retting. En del sårbare elever faller fra og får en kaotisk hverdag. De fleste lærer mindre, delvis mye mindre hjemme enn på skolen. Selvsagt.

Økonomien, kulturlivet og alt stopper opp. De har som vi leser hver dag store negative følger.
Demokratiet vakler, hastelover uten ordentlig høring gjennomføres. Helsemyndighetene gir ordre og overlater ikke folk til å ta fornuftige avgjørelser selv. Politiet får beskjed om å tømme fotballbaner.

Media bruker og misbruker tall og skremmer og vil ha oss til å lese mer og mer. Ikke alt holder høy nok kvalitet. Noe er feilinformasjon og mye bærer tidvis preg av ekkokamre med repetisjoner som ikke er konstruktivt.

Konsekvensene kan beskrives som et valg mellom pest eller kolera. Enten mange døde eller at alle disse andre meget negative og langsiktige konsekvensene som nevnt. Antall overlevende er ikke det eneste tallet samfunnet bør styre etter. Og de fleste ledere er eldre mennesker som kanskje tenker mer på andre eldre enn på alle unge som jages vekk fra fotballbaner og inn i enerom.

Vi kan også ta for oss alle de positive konsekvensene. Særlig for klima, men også det IKT-løftet som nå skjer i skolen. En verden der mye var i ubalanse får seg et sjokk, og kommer kanskje inn i et bedre spor? Den langsomme tiden vi kan erfare. Krisene ved uvirksomhet, ensomhet og isolasjon kan kanskje føre til nye erkjennelser?

Tiltak:
Når vi ikke vet nok, kan vi da bare legge ned all virksomhet? Jeg tror ikke å fortsette på grønt er riktig, jeg tror ikke å sette alt på rød er riktig heller. Slik jeg har forstått virkeligheten så er tiltakene for drastiske. Vi kan fortsette på oransje. Det betyr at noen sentrale samfunnsfunksjoner igjen får sakte, men kontrollert få komme tilbake til normalen. Jeg mener undervisning i mindre grupper og i hvert fall spesialundervisning og en del skole bør åpnes igjen. Det samme gjelder barnehager. Men åpningen må skje med fornuft og gradvis. Det har mange fordeler å la lyset stå litt på oransje:
Den store gruppen av mennesker som nå blir passivisert med begrenset frihet får litt mer bevegelse og normalitet.
Sosiale sårbare personer får mer kontakt med andre, både fagpersoner og venner, kjentfolk.
Det virker som et valg mellom pest og kolera. Enten la flere dø, eller la mange samfunnsaktiviteter dø. Jeg tenker det må finnes en middelvei.

Konklusjon:
Vi har hatt epidemi i snart fire uker (første tilfelle fra 26.2). Vi vet jo ikke med 100 prosent sikkerhet årsaker og sykdomsvirkninger. Men må vi være helt sikre? Og oppnå full kontroll? Vårt samfunn løper mindre risiko ved å åpne opp litt istedenfor å holde oss alle i karantene. Jeg forslår at vi som samfunn setter alle krefter inn på å skjerme de som må skjermes. Det er ressurskrevende. Så kan vi andre bidra til dette viktige arbeidet. Og viruset kan få spre seg blant den friske og sterke befolkningen, med passe fart. Nå har virusspredningen blitt satt på lav i en uke, et par dager til nå, så er vi rustet til å åpne litt mer opp.

Jeg trenger å forstå bedre og samle mer dokumentasjon, så langt jeg orker. Kanskje vil dette innlegget bli misforstått alvorlig, kanskje jeg er helt på jordet?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags