Mye står på spill i kommunene hvis skatteinnkrevinga sentraliseres!

Av
DEL

LeserbrevFagforbundet er sterkt kritisk til at regjeringa overfører skatteinnkrevinga til staten. Dette er en kamp Fagforbundet har tatt og vunnet tidligere, vunnet fordi vi har hatt de beste argumentene.

Vi mener fremdeles vi har de beste argumentene, men dagens flertallsregjering velger å overse de fakta vi har om at skatteoppkrevinga er viktig og lønnsom både i store og små kommuner. Faktisk er det de minste kommunene som har de beste resultatene.

På nytt foreslår Ernas regjering å sentralisere en viktig lokal tjeneste på Kongsberg. 273 lokale skattekontorer forsvinner i hele landet.
Fagforbundet forventer at alle de politiske representantene i kommunestyret er like mye på ballen for å markere sin motstand mot denne sentraliseringen som andre tilsvarende forslag. Vi forventer at denne saken får like stor oppmerksomhet politisk på Kongsberg som sentralisering av Biltilsynet og domstolene.

Regjeringa foreslår i sitt budsjett for 2020 å overføre skatteoppkrevinga fra kommunene til Skatteetaten fra 1. juni neste år. Det betyr at 273 lokale skattekontor forsvinner, sentraliseres, og flyttes fra Kongsberg kommune, og alle de kommunale stillingene skal bli statlige. Som i 2014 bruker regjeringa argumenter om at dette over tid vil kunne redusere antall ansatte med rundt 500 og spare statskassen for flere hundre millioner kroner. Fagforbundet har over 400 medlemmer som vil bli berørt av forslaget, og forbundet er urolig også for medlemmenes arbeidsplasser. Det er forunderlig at lønnsomme ansatte ikke blir ivaretatt og verdsatt.

Fagforbundet er dypt uenig i at dette er en lønnsom sentralisering. Styrken i dagens innfordring i kommunene er den gode kommunikasjonen mellom skatteoppkrever og skattyter. Ved regjeringas rasering vil kommunene miste et viktig kontaktpunkt både til innbyggerne og det lokale næringslivet. Nedlegginga av skatteoppkrevinga vil svekke budsjettkontrollen i kommunene. Lokal kunnskap om skattespørsmål er avgjørende for å oppnå et godt resultat både for innbyggerne og skatteoppkrever.

Regjeringa sier de vil styrke Skatteetaten ved å redusere den med hver tredje ansatt. Fagforbundet mener det er vil svekke skatteinnkrevinga. Suksessen bak den norske skatteinnkrevinga bunner i den tette kontakten med innbyggerne gjennom lokal tilstedeværelse.
I tillegg til at arbeidsplasser og kompetanse forsvinner, vil også nedlegginga av skattekontora bidra til en strammere kommuneøkonomi.

Et eksempel er Kristiansand kommune med ca. 110 000 innbyggere. Der vil trekk i rammetilskuddet fra staten som følge av oppgaveendringa bli 21,3 millioner kroner. Kommunens netto utgifter i dag på de oppgaver som overføres til staten er 12 millioner kroner. Det betyr altså at kommunen taper 9,3 millioner kroner på omlegginga.

For Vennesla kommune, med ca. 15 000 innbyggere vil trekk i rammetilskuddet fra staten bli på 3,1 millioner kroner. Kommunens netto utgifter i dag på de oppgaver som overføres til staten er 1,7 millioner kroner, det betyr altså et tap på 1,4 millioner kroner.
Slike regnestykker får vi nok i kommune etter kommune.

Tap av tilskudd fra staten, tap av skatteinntekter på grunn av færre ansatte og stadig flere lovpålagte oppgaver vil kunne gi dårligere velferdstjenester i kommunene. Det kan bli dramatisk for velferden i Kommune-Norge.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags