Numedalslågens villaks blir utfordret

Av
DEL

LeserbrevDet er en myte at oppdrettsnæringen driver bærekraftig og praktiserer føre-var-prinsippet. Det er også en myte at fotavtrykket er akseptabelt. Hordalands røde trafikklys viser hvordan det kan gå. Allikevel, oppdrettsnæringen er utålmodig og ønsker å ekspandere ytterligere. Den nylig avholdte lakseauksjonen har åpnet opp for nye områder, deriblant er det vedtatt at det skal etableres 593 tonn oppdrettslaks i det så å si urørte område som strekker seg fra Svenskegrensen til Jæren.

Betyr dette starten på slutten for lakseelvene på Østlandet, også for Numedalslågen?

Rapporter utgitt av forskningsinstitusjoner gir det beste faktagrunnlaget. Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2018 utgitt av Havforskningsinstituttet (HI) uttaler følgende: «For lakseoppdrett i åpne merder inngår en rekke potensielle skadelige påvirkninger på miljøet utenfor merden som overføring av parasitter, bakterier og virus til ville populasjoner; genetisk påvirkning av ville laksebestander; effekter av utslipp av næringsstoffer og organiske artikler; effekter av legemidler og andre fremmedstoffer på andre organismer; økologisk interaksjoner med andre arter.»

Forskningsrapportene viser til fakta der usikkerhet, kunnskapshull og betydelig risiko erkjennes. Dette er noe helt annet budskap enn de mytene som oppdrettsnæringen og visse politikere forsøker å kommunisere frem. For villaksen og sjøørreten er det ingen positive virkninger av oppdrettsvirksomheten, bare negative. Rømning, lakselus, infeksjoner og virus har forfulgt næringen siden tidlig 1970 tallet og utfordringene eser ut i takt med øket biomasse og antall anlegg. Nye bekjempelsesmetoder dukker opp og på sin side vil forskerne ha mer penger for å forske mer. Det blir aldri nok forskning, havet er stort, kysten er lang. Det blir som å sammenligne med meteorologi, arbeidsområdet er utømmelig. Taperen er vår regnskog fisken og havet. Til tross for de harde fakta øker omfanget.
 

Med økningen i antall verter i oppdrett, ca. 500 ganger så mye oppdrettsfisk som villfisk, er det en økologisk ubalanse mellom antall lakselus og antall vill laksefisk. Mange bestander er genetisk påvirket av at rømt laks har gytt med villaks i elvene. Slike genetiske endringer kan være uopprettelige. Kremmere har forstått at ordet regnbueørret på innpakninger kan avstedkomme uønsket debatt, derfor har næringen løst dette ved å kalle den for «Norsk Fjordørret» eller «Vesterålsørret».

Lukket oppdrettsteknologi må erstatte Norges 3586 åpne merder straks og nyetablering må bestå av lukket teknologi, først da kan ordet bærekraft tas i bruk av oppdrettsnæringen. Lukkede anlegg løser de største problemene, men mange hevder at teknologien ikke er moden nok. Oppdrettsnæringen og politikerne har hatt 45 år på seg til å få teknologien på plass, det handler om vilje. På sin side har industrien stått klar til å utvikle og produsere lukkede anlegg i mange årtier.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags