Sjikane

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevHeidi Højer Ditlevsen påstår i sitt siste leserbrevlaagendalsposten.no den 19. september at jeg har sjikanert over tusen navngitte personer.

Mye rart har vært sagt etter at jeg skrev om de seks sidene «Lokal Nytt Fra Kongsberg» som folk i byen fikk i postkassene sine. Først og fremst har jeg fått voldsomt mange positive tilbakemeldinger. Jeg er både rørt og glad, og lykkelig over at så mange kongsbergfolk har samme syn som meg på dette heftet. Tusen, tusen takk til dere alle, for gode tilbakemeldinger.

Men altså, noe har vært rart, og Ditlevsens er blant de rareste. Med samme type logikk som Erasmus Montanus brukte da han fikk sin morlille til å tro at hun kunne fly, slår hun fast at når jeg sjikanerer (kritiserer, trodde jeg at jeg gjorde) innholdet i et hefte – som prøver å ligne på en nyhetsavis, bare at avsender ikke har navn, – så sjikanerer jeg tusen navngitte personer. Hadde forfatterne bak de seks sidene stått fram med fullt navn, hadde ikke tusen facebookere behøvd å føle seg krenket.

Hadde forfatterne bak heftet ikke vært så sjikanerende overfor en stor og sårbar menneskegruppe som flyktninger og innvandrere er, så hadde ikke jeg blitt kvalm og andre begynt å gråte.

Det er et helt legitimt standpunkt å være skeptisk til asylmottak på Raumyr. Men når en argumenterer, må en passe seg for ikke å stigmatisere den som tenker annerledes, det ser ut til at Heidi Højer Ditlevsen og jeg kan bli enige om det prinsippet. Dette er alt jeg har tenkt å si om hennes leserbrev.

Men jeg er langt fra ferdig med å snakke om innholdet i heftet som ble sendt ut. For innholdet er dypt foruroligende. Det farlige ligger i heftets og en del kommentarers angrep på noen grunnpilarer i samfunnet, nemlig lokalavisen og kommunen. Fordi angrepet går på noe annet enn meningsforskjeller, det går på selve troverdigheten.

Dette er så farlig, fordi det nører opp under den farligste forestilling vi kan slippe løs i samfunnet vårt: Forestillingen om at noen ljuger for oss. At vi ikke kan stole på folk. Nettopp tilliten vi har til hverandre i det norske samfunnet, er bærebjelken for veldig mye av det vi betrakter som norske verdier. Hvis vi ikke kan tro på folk, tro på politikerne vi velger og på kommuneadministrasjonen, tro på forskningen, tro på naboen, tro på aviser og medier, da er vi i Trump-land før vi vet ordet av det.

Dette er farlig. Dette er en voksende fare. Vi ser to ting nå, forholdsvis nye i samfunnet vårt. Det ene er at slike konspirasjonstanker brer om seg på både sosiale og usosiale medier, til og med i presumptivt seriøse aviser som Ny Tid. Konspirasjonstenkning fører med seg frykt. Hvis alle rundt en egentlig ljuger, er det grunn til å være redd.

Det andre er koblingen mellom slik konspirasjonstenkning og redsel for en spesiell gruppe mennesker. Man tenker at noen ljuger for oss, og de ljuger spesielt om disse andre folka som vil komme hit og ta for seg av vår velferd, disse som egentlig vil ta over alt.

Det har vært tider i vår kulturs historie hvor konspirasjonstenkning, kombinert med skepsis til spesielle folkegrupper, har ført folk til makten som slett ikke burde fått den. Og da tenker jeg ikke på Trump. Hitler ble valgt av folket, et folk som var mørnet over lang tid med forestillinger om at noen løy for dem, og at jødene egentlig ville ta over verden.

Nei, Ditlevsen. Jeg prøver ikke å hitle verken deg eller de tusen. Det er utelukkende heftet jeg forholder meg til, og grunntanken i det, i tillegg til trender jeg kan se andre steder på nett og i kommentarfelt. Jeg peker bare på noen foruroligende paralleller i tenkemåter. Er vi inne i tankemønstre nå for tiden som ligner på tankemønstrene fra mellomkrigstida? Hvis mange nok mennesker mistror andre mennesker, og tror bare på alternative nyheter som bekrefter konspirasjonene, da får vi et svært ustabilt og lett antennelig samfunn.

Vi skal selvfølgelig være kritiske. Vi skal drive kontinuerlig kritikk av både media og myndigheter. Men vi skal ikke tro at det ligger ondsinnede konspirasjoner bak. Det gjør som oftest ikke det. Og for å finne ut hvem vi kan stole på og hvem som farer med bullshit, skal vi ha et åpent og transparent system, der vi kan ettergå kilder og sjekke opprinnelse. Når noen er anonyme, er det grunn til å være på vakt.

Og så må vi, her på Kongsberg og i hele riket, snakke mer om innvandring. Om flyktninger. Snakke mer om usikkerheten rundt tanken på mange asylsøkere i et nærmiljø, snakke rolig og redelig og finne ut hva som er fakta og hva som er propaganda og oppspinn.

Og vi må gjøre det på en annen måte enn hittil. Komme opp av forsvarsposisjonene og bli ferdige med skittkastingen, snakke alvor om dette temaet.

For det vil antakelig komme flere. Verden kommer til oss. Folk flykter fra krig og konflikter, folk flykter fra klimaødeleggelser. Det siste har vi bare så vidt sett begynnelsen på. Vi må diskutere hvordan vi tar imot ukjente folk på flukt, på en måte som er fornuftig og som ikke er basert på engstelse og skrekkhistorier.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags