Tendenser til miljøfiendtlighet hos ordfører og formannskapet

Av
DEL

LeserbrevJeg referer til onsdagens Laagendalsposten, og ordførerens utspill mot vern i Gruveåsen.
Det er overraskende at ordføreren velger å lage opprør mot vern på Statskogs eiendom, altså statlig grunn. At staten ønsker å verne sin egen skog, betyr at ingen private grunneiere vil berøres av vernet. Likevel forsøker ordføreren og formannskapet i Kongsberg kommune å stanse verneprosessen. Dette i en tid med natur- og klimakrise. Overraskende? Ja. Miljøfiendtlig? Ja.

Ordføreren tar feil i Laagendalsposten, når hun mener at «aktiviteten i skogen (…) har bidratt til det mangfoldet som finnes her (…) Vi mener at Statskog fortsatt må ha som oppgave å stelle med skauen». Med dette gir ordføreren inntrykk av at det foregår skogbruksaktivitet i skogområdet som foreslås vernet. Dette er imidlertid feil, da skogen i hovedsak har stått urørt i 200–300 år. Dette slår ekspertene fra BioFokus/Asplan Viak, som Statskog har hyret inn, fast i sin rapport.

I tillegg tar ordføreren dobbelt feil, da det faktisk er mangelen på skogbruksaktivitet, over lang tid, som har skapt store verneverdier i Gruveåsen. Skogbruksaktivitet, slik ordføreren ønsker å innføre, ville raskt redusert disse verdiene.

Verneverdiene i Gruveåsen beskrives slik i BioFokus sin rapport: «Ofte er det innslag av 200–300 år gamle høyreiste kjempefuruer, (50-100 cm dhd). Totalt kan man anslå at området huser flere hundre, kanskje over 1000 kjempefuruer. Og slike tettheter av kjempefuru er ikke kjent ellers i Skandinavia (…) Barmen utvidelse ligger på grensen til mellom å være nasjonalt verneverdig (***) og internasjonalt verneverdig/nasjonalt særlig verdifullt (****)(…)”.

Ordføreren fortsetter i Laagendalsposten sitt korstog mot vern av naturen, og sier at «Vi har mer tro på vern gjennom bruk. Det er en del eksempler på at vern etter loven fører til at naturen gror igjen». Dette kunne ha stemt, dersom vi snakket om slåttenger. Men her dreier det seg om storvokst kjempefuruskog, som sannsynligvis mangler sidestykke i Skandinavia.

Skal disse 200–300 år gamle furuene vernes gjennom hogst? Jeg utfordrer ordføreren til å svare på dette.
Hittil er kun 3,6 prosent av den økonomisk driveverdige skogen i Norge vernet, og noen områder må etter min mening, slippe unna hogstmaskinene. Gruveåsen med sine furukjemper er én av disse.

Vern vil heller ikke være til hinder for bevaring av kulturminner, og Gruveåsen vil fortsatt kunne brukes til skigåing, tur, jakt og fiske. Det blir derimot umulig å bygge skogsbilveier inn i gammelskogen, hogge eller gjøre større tekniske inngrep. Naturen blir altså bevart for framtidige generasjoner, noe som alle kongsberg-politikere burde være opptatt av. Så hvorfor går ordføreren og formannskapet i Kongsberg kommune imot dette? Argumentasjonen som onsdag presenteres i Laagendalsposten er feilaktig og mangelfull.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags