Vern og bruk av gruveåsen

Av
DEL

LeserbrevJeg skriver dette fordi jeg ønsker å oppklare det jeg ser på som misforståelser rundt vern og bruk av gruveåsen - det virker det som ulike politikere, turgåere, miljøvernere og engasjerte Kongsbergfolk snakker forbi hverandre.

Først litt om meg selv og bakgrunnen for mitt engasjement i saken. Jeg er vokst opp på Kongsberg og har som mange tråkket i gruveåsen fra jeg var liten gutt. Jeg har vært heldig og fått et godt innblikk i skogbruk fra det som engang var Statens Yrkeskole for Skogbruk i Saggrenda, og har etter det studert naturforvaltning og naturbruk ved Landbrukshøyskolen på Ås. Jeg har også vært så heldig at jeg midt på nittitallet fikk arbeide med restaurering av renner og dammer på gruvefjellet under ledelse av Odd-Arne Helleberg. De siste ti årene har jeg arbeidet med skjøtsel og oppsyn i vernet natur og vernede kulturminner på Østlandet.


Området som nå foreslås vernet etter naturvernloven i gruvefjellet er den siste større biten som ikke har blitt flatehugget etter krigen, og hvor det sammen med store naturverdier også er store kulturminneverdier. De fleste som engasjerer seg i saken ønsker at begge deler skal bevares, men at verneformene ikke skal slå hverandre i hjel.


Vil et naturreservat i Gruveåsen forhindre at vi kan ta vare på Kongsbergs bergverkshistorie og alle kulturminnene i åsen? Svaret er nei. Det finnes i dag en rekke naturvernområder som også inneholder kulturminner, og hvor disse forvaltes, vedlikeholdes og driftes inne i naturreservatene. Et par gode eksempler på dette er Hovedøya utenfor Oslo - her er det sammenfall mellom naturvernområder og freda kulturminner som klosterruiner, bastioner og gamle veier. Både naturverdiene og kulturminneverdiene på Hovedøya trenger aktivt vedlikehold og skjøtsel. Et annet eksempel er Krokkleiva naturreservat ved Sundvollen. I dette naturreservatet går gamle Kongevei tvers gjennom reservatet, og den er nylig totalrenovert av Statens vegvesen. Gamle Kongevei er et fredet kulturminne som krever tungt vedlikehold for å ikke forringes, ikke ulikt anleggene fra gruvetida. Listen over sammenfallende naturvernområder og kulturminneområder er svært lang, og det finnes tusenvis av kulturminner innenfor naturvernområdene i Norge. Om man ønsker er det fullt mulig å få en oversikt over dette på kartløsningen naturbase.no


Naturvern - er det å la skogen gro igjen? I 2019 ble det bevilget ca 80 millioner kroner nasjonalt for å skjøtte og ta vare på vernet natur. Dette er årlige bevilgninger som har vært økende i mange år. Pengene går til å ta vare på naturverdier som trenger skjøtsel - det være seg slåtteenger, sumpskoger, våtmarker, beitemarker eller skog. Pengene brukes også for å tilrettelegge for ferdsel, for eksempel klopper på sti, bruer over juv eller steinsetting (såkalte “sherpastier”) i fjellet. Både naturverdier og friluftslivet ivaretas.


Men vil ikke skogen bli uframkommelig om den ikke stelles? Gamle store trær hindrer oppslag av kratt og småskog - en hogstflate hvor alle de gamle trærne er borte vil ha motsatt effekt - og blir i en periode en “krattskog”. For gruveåsen sin del, er det friluftslivet, naturvernet og kulturminnevernet som bør stå i fokus, og da er ikke krattskogen å foretrekke. En gammel skog som får stå i fred vil utvikle seg slik at den holder seg åpen i stor grad mellom de store trærne, mens det i lommer etter f.eks. vindfall vil komme småtrær som konkurrerer seg imellom til noen få av dem vinner og dominerer over de andre - og etter hvert utvikler seg til store kraftige trær som igjen holder området rundt åpent. Om man ønsker å se virkelig gammel stor skog hvor denne effekten er tydelig så er det svært få steder igjen i Skandinavia, deler av gruveåsen er ett av dem.


Alternativet til vern i gruveåsen er at området skal stelles som all annen industriell skog, med store hogstflater, dype kjørespor og varig endring av terreng og natur. Det er slik skogen drives i dag, og alle som er kjent i Funkelia kan se hvor mye områdene der har forandret seg de siste ti årene på grunn av massiv avvirkning. Deler av områdene i Funkelia hadde aldri vært flatehugget tidligere, og den skogen vi alle var vant med å gå tur i vil ikke komme tilbake i vår levetid. Det vil bli skog der, men ensaldret og fattigere på alle måter enn skogen som stod der tidligere. Det er dype kjørespor, gamle stier som er kjørt i stykker og stedvis uframkommelige og fulle av kvist. Slik skjøtsel av Gruveåsen tror jeg ikke vi er tjent med på lang sikt

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags