Inskripsjon viser offisiell sølvgruvedrift i Gruveåsen i 1493

Av
DEL

LeserbrevEn gjennomgang av Kongsberg Sølvverks regnskaper for 1628/29, vedrørende Kvartsdal gruve på Underberget, dokumenterer at det ble drevet offisiell sølvgruvedrift I Gruveåsen på slutten av 1400-tallet. Denne eldre driftsfasen forklarer hvorfor bøndene  kalte Gruveåsen for «Sølvbergås», eller åsen med «Sølvberget», lenge før Kongsberg Sølvverk gjenopptok gruvene der i 1623. I tidens språkbruk betød «berg» gruven, eller gruvene. 

Kvartsdal gruve dukker første gang opp i Kongsberg Sølvverks regnskaper i oktober 1628 under navnet Quartal Grube. Quartal er en sammentrekning av tysk Quartz Tal, altså Kvartsdal. Da opplyses at fire mann skal bryte 12 stunden på strossen, hvilket betyr at et gruvehull skal brytes videre ut i halve gruvens omkrets. Det er altså en eldre gruve som gjenopptas. Regnskapene viser at i 1629 gjenopptar man tre nye gruvehull i tillegg til det første. Det fremgår av at i to av dem startes det opp i sjakter, som derfor må ha vært der fra før. Regnskapene dokumenterer at Quartal Grube har fire sjakter ved nedleggelsen i 1629, etter totalt fem måneders drift. I Kvartsdalen finnes bare én gruve som har fire sjakter, nemlig Quartal/Kvartsdal gruve. Den gjenopptas igjen i 1692 og drives ut 1696. 

En tidligere ukjent inskripsjon ved Kvartsdal gruve, som ble oppdaget i 2006, ikke bare bekrefter hva vi vet fra regnskapene, at gruven må være eldre enn Kongsberg Sølvverk, men den forteller oss også når den var i drift. Inskripsjonen er datert 9 Iuny 93. Språkdrakt og ortografi viser at årstallet er 1493: Det personlige pronomen «meg» skrives «mich». Skriveformen er dansk og brukes på 1400-tallet. Den erstattes av «meg» fra omkring 1500. Og skrives ooc. «Vel» og «ville», skriveformer som brukes på 1600-tallet, skrives «wel» og «wilde», som på 1400-tallet, da w brukes konsekvent istedenfor v. 

Arne Torp, professor i nordisk lingvistikk ved Universitetet i Oslo, skriver følgende om teksten: «Språket er helt klart dansk (ikke norsk), men det betyr ikke at teksten behøver å være etterreformatorisk, for dansk som vanlig skriftspråk i Norge finner vi alt i 1450, i alle fall i prestisjetekster, og en slik innskrift i fjell var sjølsagt ikke noe som hvelst som helst kunne rable ned. Den utstrakte bruken av sammenskrevne bokstaver (såkalte ligaturer), tyder på at teksten er gammel, etter som dette er vanlig praksis i mellomalderskrift. Siste del av 1400-tallet vil dermed passe bra som datering ut fra språklige kriterier» (Laagendalsposten, 8.6.2010). 

Inskripsjonen er åpenbart en stigerbønn som ble lest ved ankomst til gruva om morgenen. Man ber Jesusbarnet om beskyttelse og hjelp under arbeidet og om å sende hjelp fra himmelen, underforstått, til å finne mer sølv. Bønnen er derfor i sitt innhold katolsk og førreformatorisk. Innskriften er et enestående historisk dokument, noe lignende finnes ikke blant Kongsberg Sølvverks inskripsjoner. Nederst står initialene NS og HM. Sølvgruvedrift i Gruveåsen har funnet sted i slutten av det 15. århundre. Den har pågått, i større eller mindre grad, inntil det gamle bergverket i Sandsvær, kalt Sandsberg, av tyskerne kalt Samsonberg, ble endelig nedlagt i 1545. Inskripsjonen burde avstøpes og plasseres i Bergverksmuseet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags