Edvardsløkka?

Marit og Øyvind Eek-Jensen

Marit og Øyvind Eek-Jensen Foto:

Av
DEL

LeserbrevSist uke sprakk nyheten om at de planlagte eldreboligene på Edvardsløkka blir netto 27 millioner dyrere enn tidligere opplyst. I formannskapet vakte nyheten reaksjoner, all den tid kontrakt allerede er inngått og det er for sent å revurdere prosjektet. Det fremgår ikke av saksfremlegget hva de 27 millionene består i. Det ble formodentlig orientert muntlig i formannskapet om dette. Årsakene til en budsjettsprekk på 27 millioner bør gjøres offentlig kjent. I kommunestyret ble det ingen særlig debatt om saken. Flere politikere erklærte seg endog såre fornøyd med hva de er i ferd med å rigge i stand.

For et drøyt år siden, da første byggetrinn på Edvardsløkka skulle vedtas, reagerte vi med et innlegg i Lp (‘Andersens eldregetto’, publisert 12. september 2018). Vi reagerte på at prosjektet ble lansert av eiendomsdirektøren i KKE og ikke av fagmiljøet innen Helse- og omsorg i kommunen. Dermed fremstår prosjektet mer som et ‘regnestykke’ (nå også med regnefeil), og i mindre grad som et omsorgsprosjekt. Vi reagerte på en ‘svulmende markedsføring’ fra eiendomsdirektøren. Prosjektet ble lansert som et ‘moderne sykehjem’, hvor en omsorgsbolig med ansattbase og tildelt hjemmesykepleie ble fremstilt som noe nytt og revolusjonerende. Vi viste også til Husbankens formuleringer: ‘Husbanken … understreker at det er boliger som bygges, selv om det kalles et moderne sykehjem’. Det har også med tilskuddsordninger å gjøre.

Da lokalisering på Edvardsløkka ble valgt, var det på bekostning av andre alternativer, primært i Dyrmyskogen, selv om dette dessverre i liten grad ble fremstilt for politikerne. Avgjørende var bl.a tomtepris. Nå blir også tomteprisen på Edvardsløkka høyere, fordi den var basert på et makeskifte med Tomteselskapet, som involverte den famøse fortettingen av Bergetløkka. Edvardsløkka representerer en ny trend med sentralisering, antakelig bortimot 300 omsorgsboliger i konsentrert blokkbebyggelse ‘ute på landet’. Alternativet har vært rimelige desentraliserte boliger i folks nærområder. Edvardsløkka forutsetter oppbygging av en infrastruktur på Raumyr, omtalt som ‘en ny liten bydel’. Dette er kostnadskrevende for kommunen og det er et risikoprosjekt i forhold til hvorvidt dette reelt vil lykkes.

I sin kommentar til saksfremlegget fra KKE sist uke uttaler rådmannen: ‘Rådmannen slutter seg til saken slik den fremstilles, men vil presisere at evt endring av prinsippet om markedsleie eller anvendelse av innlånsordning, representerer en betydelig merkostnad som ikke er hensyntatt i kommende års budsjetter’. Innlånsordning for omsorgsboliger ble i sin tid innført for å dempe husleiekostnader for beboere i omsorgsboliger, slik at den enkeltes økonomi ikke begrenser tilbudet. For boliger på Edvardsløkka har det vært snakk om månedlig husleie for beboere i størrelsesorden ‘ikke særlig mer enn 12500 kroner ’ for å sitere eiendomsdirektøren. Hvis vi nå sier 15000 kroner, så er det mye penger for eldre pleietrengende med pensjon. Derimot vil konseptet på Edvardsløkka gi lavere driftskostnader for kommunen enn et tradisjonelt sykehjem, ved at mer av driftskostnadene skyves over på beboerne (kvantifisert til 6,5 millioner kroner i saken om 42 boliger i 2018). Ved påfølgende nedbygging av eksisterende sykehjem, vil kommunens totale driftskostnader reduseres.

Det er bekymringsfullt at den økonomiske belastningen på beboere, som kanskje ikke har noe valg, ikke synes å interessere kommunestyret. Det er fristende å ty til en velkjent frase: ‘Tilgi dem ikke, for de vet hva de gjør’.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags