Nedleggelse av sykehjemsplasser og flytting av beboere på Skavangertun sykehjem, og tanker rundt prossessen

Av
DEL

LeserbrevNoen bemerkninger angående Gunhild Bergsakers kronikk i Lp onsdag 25 september 2019 og hennes leserbrev fredag 02 oktober 2019. Innholdet er forøvrig nesten identisk, med unntak av et lite avsnitt øverst i kronikken 25 september. Dvs "intet nytt under solen."


I både kronikken og leserbrevet skriver Gunhild Bergsaker blant annet følgende: "....5 beboere vil bli bedt om å bytte rom." De 5 beboerne ble ikke bedt om å bytte rom, de hadde ikke noe valg, og noen ble nærmest "akutt tvangsflyttet."

Videre skriver hun: "Vi har god dialog med beboere og pårørende." Nei dialogen har ikke vært god. Dette ble bestemt over natta. Hverken beboere,pårørende eller ansatte fikk tid til å summe seg før dette ble igangsatt. Beboernes og pårørendes stemmer ble ikke hørt, og dette føles som en hastverksprosess. Pårørende ble kontakten pr tlf fra avdelingsleder kvelden 19 september. Et brev fra ledelsen til pårørende ved Skavangertun sykehjem, ble sendt pr post datert 23.09.2019, og mottatt først etter flyttingen allerede var gjennomført og skaden allerede oppstått! I brevet sto det blant annet: «Slike endringer kan være krevende for enkelte og det er viktig for oss å ha en god dialog og gjøre dette prosessen så trygg og forutsigbar som mulig.» En av de pårørende hadde ikke en gang fått informasjon om hvilken avdeling, hvilket rom eller hvilken etasje vedkommende beboer var flyttet til! Dette vitner om dårlig planlegging, og innen 26 september var alle beboerne flyttet. Det var avdelingslederne og noen av pleiepersonalet som flyttet beboernes private eiendeler.

Deretter skriver pleie- og omsorgssjefen videre: "For de fleste er det viktigst at de får den omsorgen de trenger og at de i størst mulig grad får beholde kompetente og kjente pleiere." Dette er selvfølgelig viktig for alle beboere og pårørende, men ikke riktig i forhold til å beholde kjente pleiere. Det viktigste er den enkelte beboers behov og tilrettelegging av disse. Eldre mennesker er en spesielt sårbar gruppe. Slike store omveltninger i hverdagen kan få alvorlige konsekvenser. For eksempel depresjon, nedsatt livsglede, nedsatt matlyst, forvirring og mange flere utslag i en slik hurtig og omfattende prosess.

"Endrer situasjonen seg må vi revurdere og eventuelt åpne plassene igjen" I følge Gunhild Bergsaker er det lavere etterspørsel etter sykehjemsplasser. En avdelingsleder på Skavangertun sa at det ikke fantes søknader inne om «Opphold i sykehjem» i Kongsberg kommune. Det er nærmest umulig å finne ut om det eksisterer eventuelle "ventelister" på sykehjemsplasser. Det er beboerne i kommunen som evt er kjent med dette, og om dette er korrekt fremstilt eller ikke. Den vanlige mann i gata tror at behovet for sykehjemsplasser er stort. Da bør jo Kongsberg Kommune fremstå som en foregangskommune for andre kommuner, med mange stjerner i margen og store overskrifter i avisen.

Angående de ansatte: «Det er drøftet i medbestemmelsesmøter og de ansatte er informert» Etter det jeg har forstått ble ikke de ansatte informert før samme dag som beboerne og pårørende den 19 september 2019. De ble ifølge avdelingsleder; informert om nedleggelse av avd B1 på et ekstraordinært personalmøte møte på dagtid torsdag 19 september 2019. Jeg vet ikke hvor mange eller hvem som var tilstede under dette møtet, men jeg vet at flere av de ansatte på gjeldende avdeling ikke var der.

" Vi tilstreber størst mulig grad av åpenhet i alle prosesser" Det har vært lite åpenhet i forhold til denne spesielle prosessen. En prosess er pr definisjon: "forløp, utvikling eller naturlig utvikling gjennom flere stadier" Denne prosessen kan nesten kalles kafkask, som pr definisjon er: «noe som oppfattes som absurd, desorienterende og marerittaktig» På vegne av flere beboere og pårørende jeg har hatt kontakt med, kan jeg bekrefte at de fleste var sterkt imot denne prosessen. Hvem Gunnhild Bergsaker uttaler seg på vegne av som "de fleste" kan hun kanskje hun svare på selv?

På mange områder er det ikke tatt individuelle hensyn til hver enkelt beboer. Avdelingslederne har ikke tatt hensyn til bla rom som er tilpasset den enkelte. For eksempel avstand fra rom til felles oppholdsrom, og et rom er mye mindre enn det tidligere rommet. Selv om det ble forsikret fra ledelsen at «alle rom på Skavangertun er like store»

Dette virker nesten som en "planlagt" flytting av beboere, og at økonomien har gått langt foran beboernes individuelle behov. Omsorg, trygghet, forutsigbarhet og ivaretagelse av hele mennesket. De har ikke minst et stort behov for tid til forberedelser i forhold til store endringer i hverdagen. Slike endringer skal ta tid, og ikke smake av hastverk og dårlig økonomisk styring. Dette går utover de beboerne som har måttet flytte på Skavangertun sykehjem. Min mor som beboer har allerede ha sagt sin mening om denne prosessen i Lp 24 september 2019.

Nå har dessverre toget allerede gått, uten at noen rakk å trekke i "nødbremsen."

Til slutt vil jeg tilføye, siden skam er så vanlig å bruke i disse tider, at dette har vært en "skamprosess."

Mvh
Hege Bjørklund
og flere beboere og pårørende på Skavangertun sykehjem..tidligere Avdeling B1

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags