Helse og omsorg i endring

Av
DEL

LeserbrevHelse- og omsorgstjenesten i Kongsberg er under kontinuerlig endring. Dette for å gi brukerne et best mulig tilbud innenfor de midlene vi har til rådighet.


I 2012 fikk vi samhandlingsreformen. Kommunene skulle ta over oppgaver fra spesialisthelsetjenesten (sykehus og poliklinikker). Det ble vedtatt en avgift på nesten 4000 kroner (i dag er dette økt til nesten 5000) for hvert døgn en pasient blir liggende på sykehuset etter at vedkommende er definert som «utskrivningsklar», såkalte «overliggerdøgn». Fra 2019 ble denne avgiften innført innen psykisk helse også.
VG har siste uken beskrevet hvordan kommunene har betalt millioner av kroner til Helseforetakene hvert år siden 2012, og gjør det fortsatt.
Siden 2012 har Kongsberg kommune jobbet jevnt med å bygge opp kompetanse og berede seg for økt ansvar. De første årene betalte vi store summer til Helseforetaket (sykehuset) i overliggerdøgn. Vi har hele tiden samarbeidet med Kongsberg sykehus for å bygge kompetanse og lage gode samhandlingsrutiner rundt utskriving av pasienter fra sykehuset.

I 2016 bestemt vi oss for at «nok er nok». Vi mente vi hadde kompetanse til å ta imot alle pasienter fra sykehuset og etablerte «prosjekt JA». Vi sa til oss selv: «Vi er dyktige nok, våre medarbeidere har kompetanse. Vi kan og vi vil.» Vi utvidet antall korttidsplasser og opprettet korttidsplasser i Frogs vei. På denne måten ville vi bidra til at sykehuset fikk brukt sine ressurser og sin kompetanse til beste for våre felles pasienter.
Fra September 2016 sa vi «JA» hver gang sykehuset meldte om utskrivningsklar pasient. Pga god forberedelse hadde vi ingen overliggerdøgn resten av året og knapt noen i 2017. Så kom brannen på Skinnarberga julaften 2017, da 24 omsorgsleiligheter gikk opp i flammer. Sammen med en influensaepidemi vinteren 2018 fikk vi igjen overliggerdøgn i de tre første månedene i 2018.

Så sa vi «stopp», og siden har vi knapt betalt en krone til sykehuset annet enn enkeltstående tilfeller der vi har ment at dette har vært til innbyggerens beste. Tiltakene har kostet penger. I 2017 fikk vi tilført ressurser. Politikerne mente det var bedre å bruke penger på å styrke egen tjeneste enn å betale i dyre dommer til sykehuset.

Ved siden av kompetanse til å yte avansert sykepleie, har hjemmetjenesten også jobbet systematisk med hverdagsrehabilitering. Dette innebærer at rehabilitering og hjelp til selvhjelp er metodikken i omsorgen. Heller enn å gjøre for, gjør vi med, der formålet er selvstendiggjøring og mestring. Vi har en enestående hjelpemiddeltjeneste som reiser ut og tilrettelegger hjemmet med nødvendig utstyr og hjelpemidler slik at avansert omsorg kan foregå hjemme. Deretter trekker Hjemmetjenesten seg ut eller reduserer tjenesten når det er riktig.

Pasientene er fornøyde. Hjemmetjenesten skårer høyt på brukerundersøkelser, og de aller fleste ønsker å bo hjemme – så lenge som mulig. Responssenteret er en ressurs som bidrar til trygghet for de hjemmeboende. Men endring er krevende. Vi må lære oss hvordan vi fullt og helt kan ta ut effekten av Responssenteret. Å endre arbeidsmetoder er vår neste utfordring. Det er krevende og vil utfordre oss alle.

Det er dette systematiske arbeidet vi nå ser resultater av. Selvstendiggjøring, hverdagsrehabilitering, økt kompetanse i hjemmetjenesten og aktiv bruk av hjelpemidler og velferdsteknologi. Vi har i hele sommer og utover høsten hatt ledige plasser på sykehjem. Dette er gledelig med tanke på at vi blir flere eldre og totalt sett vil trenge mer omsorg og mer tjenester etter hvert. Vår viktigste strategi er likevel at tjenestebehovet ikke skal øke i takt med befolkningsutviklingen. Så langt ser det ut til at vår strategi lykkes.

Samtidig har vi en vekst i unge med nedsatt funksjonsevne. Dette skyldes at flere med fødselsskade eller ervervet skade overlever, og når de først overlever lever de også lengre fordi også overfor denne gruppen har vi økt kompetanse, og vi arbeider helsefremmende.
Vi må rigge oss for vekst i Helse- og omsorgssektoren uten tilsvarende økning i midler. De som må på sykehjem har omfattende tjenestebehov. Her trengs kompetanse og det koster.

Med økte utfordringer må vi husholdere med pengesekken og med personalressursene. Tjenester kommunen utførte i går må i morgen kanskje utføres av andre. Kommuner og sykehus kjemper om å rekruttere nøkkelpersonell; sykepleiere, vernepleiere og helsefagarbeidere. Vi har flinke fagfolk i Kongsberg. Vi må bruke dem riktig. Noen ganger blir det riktig å flytte på folk for å sikre at vi bruker ressursene der behovet er størst. Når det skjer skal det skje innenfor reglene i arbeidslivet. Vi vil tilstrebe et godt samarbeid med tillitsvalgte. Ansatte, tillitsvalgte og arbeidsgiver har både plikter og rettigheter. Det betyr at vi må både gi og ta. Det skal vi fortsette med, også når prosessene kan være krevende.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags