Leve hele livet

Av
DEL

Meninger

Så var det på han igjen, høstjakta er i gang i pleie og omsorg. Og som vanlig er det oss på gulvet og beboerne våre som må ta støyten for ekstra utgifter som har kommet til eller man ikke har fått dekket i løpet av året.

Regnet med at innsparinger ville komme, men at man i løpet av 4! dager skulle legge ned en avdeling og flytte 5 beboere vekk fra det som for de har vært deres hjem, nei den så vi ikke komme.

Hvor ble det av empatien, verdigheten og livskvaliteten? For disse beboerne er det ikke bare ett rom og bare å flytte til ett annet rom. Dette er faktisk hjemmet deres. De kjenner sine medbeboere, og de kjenner de ansatte. For noen av beboerne våre er det viktig å vite hvem som kommer på jobb på dag/kveld og natt, det skaper forutsigbarhet. Mange av beboerne har bodd på avdelingen i mange år, de er godt kjent der og kjenner personalet godt, det skaper trygghet i hverdagen.

Det sies så fint at man har fulgt prosessen, hvilken prosess det er aner ikke vi. Ikke har verneombud deltatt, noe de burde da dette er en stor endring, og bare ett forbund har deltatt i drøftingene.

Hvis dette er det å leve hele livet her i Kongsberg kommune, da får man virkelig håpe at man har helse til å bo hjemme til man dør med «støvlene» på.

Vi er en gjeng med utrolig mange flotte dyktige kollegaer, hjertevarme, omsorgsfulle, humørspredere, rause og litt gale. Men selv de mest optimistiske av oss begynner å miste motet og er utslitt. Vi er altfor få som det er, vi kan ikke miste flere fagarbeidere! Eller er det ønskelig at vi forsvinner, vi som er «sterke» og sier fra?

Skulle ønske vi kunne brøle ut, få ledere/politikere/de som styrer pengesekken til å forstå/ se hvordan det er å møte beboeren som gråter og er fortvilet fordi hun må flytte, beboeren som plutselig skal være på en avdeling som skal stå ubemannet på natt, med kun tilsyn (hvor de vil påstå at det ikke er noe problem for alle sover jo på natt) urolige beboere som vandrer og leter etter deg og som vil vekke opp mange, dersom ingen er i nærheten. Beboeren som er deprimert og har mistet gløden og livsgleden i en prosess som har gått altfor raskt og som ikke ivaretar enkeltindividet.

Brøle ut at dere tar fra oss gleden vi har ved å gå på jobb, latteren og smilet og det å tøyse med brukeren, kunnskapen vi har og glimtet i øyet, og det lille ekstra som faktisk var på avdelingen dere la ned, som ikke var så institusjonspreget.

Vi er for få på jobb allerede, vi burde vært flere, slik at vi kunne tilbydd de mye mer enn i dag. Men som de pliktoppfyllende damene/mennene vi er, så løper vi bare fortere, får enda flere oppgaver, og blir bare færre og færre på jobb. Og dere lurer på hvorfor sykefraværet i HO er så høyt? Hvordan tror dere det føles å gå med konstant dårlig samvittighet? Måtte gå fra noen som har behov for deg, fordi du er alene? Se inn i fortvilte øyne og ta det med deg hjem? Dere er heldige som slipper akkurat det. Det gjør vondt og det gjør noe med deg over tid.

Dere overkjører oss, nedvurderer oss og kjører ikke åpne prosesser, det er ikke greit.

Det minste vi kan forvente oss er at ledelsen spiller med åpne kort, følger prosedyrer og bruker tid, slik at beboerne våre blir ivaretatt og dermed også vi.

Kanskje dere skjønner det den dagen dere har deres egne der, og de trenger den trygge hånda å holde i, trenger det kjente fjeset som vet hvordan de vil ha det, som kan roe de og tar seg tid til de gode samtalene, både på dag, kveld og natt, viser omsorg, gir klemmer og ikke minst masse latter og glede. Da håper vi at de også finner de gode pleierne som brenner for jobben sin, som vi har gjort.

Godt nytt kommunestyre-år!


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags