For noen år siden luktet det grillet kjøtt når man gikk av toget på Kongsberg stasjon. Byen vår ble kalt «Kebab City» og gatekjøkkenene lå tett. I 2002 skrev Laagendalsposten at det var over 10 steder i sentrum som solgte kebab. Kongsbergfolk var glade i grillet kjøtt, mais og dressing – trygt plassert i et pitabrød. Det var et marked for junkfood. Satt litt på spissen, er det i dag et marked for fisk.

Med tidene forandrer trendene seg, det gjelder også for mat. I Kongsberg finner vi nå åtte steder som selger sushi og asiatisk mat, mens flere av kebab-stedene ikke lenger eksisterer. Dette er trolig et bilde på en overordnet trend i samfunnet.

LES OGSÅ: Fra Kebab City til Lille Asia

Som ernæringsrådgiver Linda Ramstad forteller i dagens Lp er fokuset på helse blitt større, og folk er i økende grad opptatt av at maten skal være sunn.

De siste årene har det generelt vært et økt fokus på egen helse. Hvordan vi har det og hvilken form vi er i, ser ut til å bli stadig viktigere. Ifølge NRK har nettsteder som skriver om helse opplevd en formidabel vekst de siste årene. Nettsaker med titler som «Slik unngår du kreft» er klikkvinnere, og vi hører leger som uttaler seg til mediene om at stadig flere pasienter oppsøker dem unødvendig.

Muligheten til å google seg fram til en diagnose gjør at vi har tilgang på kunnskap som tidligere var forbeholdt helsepersonell. Som pasienter gir det oss makt og innsikt, men i verste fall feilinformasjon og unødvendig engstelse.

Det finnes en uendelig mengde informasjon om hva vi skal spise og ikke spise, hvordan vi bør trene og hvordan vi ikke bør trene. Ved kun et par tastetrykk får vi innsyn i de nyeste og hippeste helsetrendene. Dietter med masse fett, litt fett og uten fett.

SIFO-forsker Annechen Bugge har tidligere uttalt til forskningsdagene.no; «Vi har aldri levd lenger og vi har aldri vært friskere enn i dag.

Samtidig hersker det en oppfatning om at maten er farligere enn noen gang». Det er ikke mange år siden de aller færreste hadde hørt ordene ortoreksi eller megareksi. Fortsatt er det sikkert mange som heller tipper at dette er navnet på et par greske øyer, og ikke navnet på diagnoser som beskriver et sykelig forhold til mat og kosthold. Men det sier også noe om samfunnsutviklingen at vi nå har ord for det å være sykelig opptatt av å være sunn. Ikke nødvendigvis tynn, men sunn.

Det er bra med økt fokus på trening, kosthold og sunnhet. Mange av oss har godt av å bli litt sunnere, samtidig som samfunnet trolig tjener milliarder på at vi holder oss i form, er aktive og har en god livsstil. Men trender kan fort bli forventninger og oppfattes som krav for å passe inn.

Det er kanskje spesielt unge som er flinke til å plukke opp trendene og også følge dem. I en del ungdomsmiljøer er det blitt «in» å være sunn. Undersøkelsen «Ungdata» som ble publisert i 2015, basert på svar fra 776 ungdomsskoleelever i Kongsberg, viser at hele 89 prosent av ungdommer trener ukentlig. At ungdommer er aktive skal vi være glade for, men hvis det blir slik at det å trene mest eller spise sunnest må til for å være populær så kan det bli problematisk. Ifølge ungdata.no røyker landets ungdom mindre, de drikker mindre alkohol, spiser mindre sukker og de spiser mer frukt og grønt.

Det er først og fremst positivt at vi er mer opptatt av egen helse. Men det er verdt å reflektere over at for noen vil helsetrenden trolig oppfattes som ytterligere en forventning og et krav. Noen ganger bør det være helt ok å bytte ut sushien med en kebab.