Rådmannens budsjettforslag - helse og omsorg

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevNår eldrerådet ved Lars Tyldum går til det skritt og ytre seg i Laagendalsposten for å uttrykke sin bekymring over rådmannens budsjett forslag, bør vi lytte nøye.

Eldrerådet er et seriøst organ, som sjelden benytter media som arena for å hevde sine synspunkter.

Det er ett faktum at eldrebølgen slår inn over norske kommuner med full tyngde, samtidig så fungerer samhandlingsreformen etter intensjonen.

Det bør derfor ikke komme som en overraskelse at utfordringene i Kongsberg kommune vil øke i omfang innenfor helse og omsorg.

Rådmannens budsjett forslag tar etter vår mening ikke i tilstrekkelig grad hensyn til at kravene til kompetanse og volum øker.

Rådmannen og kommunalsjefen hevder at Kongsberg kommune har et godt tilbud innenfor helse og omsorg, sammenlignet med andre nabokommuner.

Det kan stemme det, dersom man ser på budsjetter generelt.

Det som ikke blir tatt hensyn til er politiske valg som vi har tatt i Kongsberg.

Institusjonstjenesten hos oss består av ett stort sykehjem og fire mindre institusjoner, mens Øvre Eiker har ett stort sykehjem som har alle funksjoner samlet under samme tak. Det er soleklart at en slik organisering som Øvre Eiker har, gir store driftsfordeler.

Vi mener ikke at Kongsberg har tatt feil valg, da mindre enheter ofte kan være bedre for brukeren, men at valg får økonomiske konsekvenser. Det betyr at man må være villig til å betale prisen for det valget man har tatt. Til alt overmål er vårt ene store sykehjem (Skavangertun) tvunget inn i en gammel bygningskropp som vanskeliggjør effektiv drift.

Omsorgsteknologi kan aldri erstatte omsorg, men varsle at en person har behov for omsorgstjeneste. Et paradoks kan være at omsorgsteknologi kan medføre økt bruk og behov for tjenester. Dersom man står opptatt i annet stell og teknologien varsler at noen er på vei opp, hjelper det lite hvis man ikke har tilstrekkelig med ansatte til å hjelpe til.

Det er høyt sykefravær innen helse og omsorg, og det skrives mye om at nærledelse er viktig. Men vi mistenker en økt møtekultur blant mellomledelse som gjør at de ofte ikke er til stede/tilgjengelig på arbeidsplassen. Med økt arbeidspress og dårlig samvittighet hos den enkelte ansatte, høyt tempo og manglende kompetanse også pga. høyt fravær av faste ansatte, blir arbeidstyngden stor for dem som er på jobb.

Brukergruppene har blitt sykere og mer sammensatt sykdomsbilde som krever mer og sammensatt behandling enn tidligere pga. komplekse problemstillinger.

Vi mener at brukerrettede oppgaver må skjermes, og at man derfor må se på:

– stillinger utenfor turnus

– lederstillinger

– antall ledere

– rene administrasjonsstillinger

– strukturert samarbeid mellom de ulike enhetene

-differensiering av vakter

Vi i Parat ønsker å invitere til dugnad der alle forbund og ledere og ansatte jobber sammen og er prosessorienterte. Viktig at ansatte også involveres i prosessen og ikke går i uvisshet i månedsvis for hvordan deres arbeidshverdag kommer til å bli. Ønsker også å minne alle politikere om møtet som ble holdt i 2015 på Røde Kors huset i regi av eldrerådet der politikerne lovte gull og grønne skoger innen helse og omsorg.

Vårt forslag er å øke grunnbemanningen i tjenesten, dette mener vi vil være noe som kan gjøre en stor forskjell i sykefraværet. Ved økt grunnbemanning, blir det mindre belastning på hver enkelt ansatt, og mindre behov for innleie ved sykdom. Dette er prøvd ut i mange andre kommuner med stor forbedring i sykefraværet.

Mari-Ann Bakkelund og Øyvind Skinnerud

Hovedtillitsvalgt og tillitsvalgt i Parat

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags