Vindkraftindustri på land – et angrep på våre kollektive goder

Vindkraftfelt har enorme dimensjoner mot naturen

Vindkraftfelt har enorme dimensjoner mot naturen Foto:

Av
DEL

LeserbrevRødt vedtok på sitt landsmøte tidligere i år et klart nei til videre utbygging av landbaserte vindkraftparker. Siden har andre partier kommet etter med lignende holdning. Vi skal være oppmerksomme på hvem som skal ha beslutningsmyndighet til slutt i saker som dette.

Der er Rødt helt klare; beslutninger som angår folk i et lokalmiljø skal tas så nært som mulig. Folk må bli hørt i saker som angår deres nærmiljø, rekreasjonsområder, næringsområder – ja, kort sagt, saker som dette berører veldig sterkt folks livsmiljø! Den som har vært i nærheten av moderne vindkraftanlegg, vet hvor kolossal påvirkning disse anleggene har på omgivelsene. De rager høyt over tretopper og terreng og det er en evig dur, rett og slett støy, fra dem.

I NVEs nye utredning og til slutt utplukking av 13 prioriterte, framtidige vindkraftområder, inngår et område på 890 km2 i vår frodige og særpregede bakhage; grenseområdene mellom Buskerud, Vestfold og Telemark. NVEs rapport hevder at: «I det utpekte området er det viktige miljø- og samfunnsinteresser knyttet til blant annet friluftsliv. Våre overordnede analyser tilsier imidlertid et lavere konfliktnivå i dette området enn i store deler av landet. Fra et nasjonalt perspektiv framstår dette området derfor som et av de mest egnede områdene for ny vindkraftutbygging i Norge.» Den analysen holder ikke. Kommunene Larvik og Siljan og flere andre interessenter har for lengst tonet tydelig flagg i sin motstand mot NVE-forslaget. Kongsberg kommune må også sette foten i bakken – Vi skal ikke ha slik ødeleggende virksomhet inn i våre naturområder.

De tekniske inngrepene i naturen er formidable. Så høye master, med voldsomme rotorblader, krever grundig fundamentering over store arealer. I tillegg kreves en diger gruset plass ved hver mast for å få montert og drevet service på anlegget. Ved foten av ei av disse mastene er det lett å føle seg hensatt til et science fiction-landskap. Mastene har økt i høyde og omfang siden de første gang ble introdusert i Norge, nå er de gjerne 200–250 meter høye (Frihetsgudinnen er 93 meter høy, Oslo Plaza er 117 meter høyt, til sammenligning). NVE sier i sin rapport at siden området her i Buskerud/Vestfold/Telemark har skogsvegetasjon, kan det være behov for «høyere tårn». Veianleggene inn til mastene blir også mildt sagt kompakte, naturlig nok, ut fra hva som kreves for denne typen transport.

Hensynet til helheten gjør valget enkelt. Dyreliv, med insekter og fugler inkludert, friluftsliv i et av de mest sentrale områdene på Østlandet, næringsliv med turisme og hytteutbygging, hverdagsliv og bomiljø for distriktsbefolkningen; området har store og allsidige verdier for veldig mange mennesker. Omtrent 500.000 bor innen 1 times reise fra dette området og stadig flere er blitt oppmerksomme på de kortreiste naturopplevelsene som Skrim/Sauherad/Vindfjell-området tilbyr. Distriktsbefolkningen, som fra før har mange ulemper ved dagens sentraliseringspolitikk, blir belastet nok en gang ved forslaget om å beslaglegge livsrommet deres til industrianlegg. Og ikke er det verken lønnsomt eller nødvendig av energihensyn heller. Ved rehabilitering og oppgradering av eksisterende vannkraftanlegg kan vi for eksempel oppnå langt høyere energiproduksjon enn ved utbygging av vindkraft. Det er mer miljøvennlig å ruste opp allerede utbygde vannkraftanlegg heller enn å bygge ny vindkraftindustri. I dag er det skattereglene som er snubletråden, ved å favorisere vindkraftutbygging (22 %) foran opprustning av vannkraft (59 %), men dette er et tydelig og klart politisk spørsmål og noe vi kan endre i fellesskap.


I Rødt mener vi dette eksempelet viser at vi som samfunn må se på energikilder som er til å leve med, både for folk og dyr. Tap av natur og areal er en like stor trussel som klimaendringene og en kan ikke trekke klimakortet på vegne av den svært usosiale, arealkrevende og miljøødeleggende vindkraftindustrien.
 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags