Hjelpepakke for fossil olje/gass-industri etter covid-19

Av
DEL

LeserbrevMange bedrifter, store og små, vil trenge hjelp til å reetablere arbeidsplasser som forsvant under innstrammingstiltakene av Covid-19, herunder også leverandørindustrien til olje/gass-næringen.

Den norske olje/gassindustrien har vært Norges mest omfattende og suksessrike industri noen gang, og gitt ekspertise og erfaring som det kan og bør bygges videre på. Den har gitt mange arbeidsplasser og store inntekter til det norske samfunnet. Alle som har deltatt i denne utviklingen, inkl. meg selv, kan være stolte over det vi kollektivt fikk til. Det er derfor ikke lett å akseptere at denne æraen kanskje må ta slutt en dag – av hensyn til klima og naturmangfold-utfordringene som verden må håndtere. Det som hittil er gjort, møter ikke anbefalinger fra FN og heller ikke krav satt av Stortinget.

Spørsmålet om støtte til den fossile industrien gir grunn for nærmere ettertanke. Jeg er ikke udelt enig i støtten til hjelpepakken fra Kongsbergs ordfører i Laagendalsposten av 23. april samt oppfordring om støtte til leverandørindustrien fra Lars Christian Nilsen med flere, i Laagendalsposten av 24. april. Dessverre er ikke den globale verdenssituasjonen lenger slik at vi kan tillate oss en fortsatt ubegrenset utbygging av ny global fossil energi. Er verden på et vippepunkt, skriver Dag O. Hessen i sin nye bok?

Verden står foran store løsningsoppgaver ift. det globale klima og naturmangfoldet, og da vil det kreve – før eller senere – at Norge og verden for øvrig tar et oppgjør mht. olje/gass-industrien. Det er et uomtvistelig faktum at denne industrien er en vesentlig bidragsyter til de store utslippene av klimagasser når produsert fossil energi forbrukes, som vil/kan medføre framvekst av det som er kalt det «Ukjente Ukjente». Ref Aftenpostens Innsikt Nr 6/2019, kronikken som heter «Klimaets Ukjente Ukjente. Det er krevende å forberede seg på noe vi ikke forstår rekkevidden av». Kronikken avsluttes med følgende oppsummering:
«Uten en aggressiv politisk satsing på drastisk å redusere vårt karbonutslipp, kommer våre barnebarn til å leve i en verden der naturens ukjente lurer bak hvert hjørne».
Jeg har selv ti barnebarn, og er sterkt bekymret for den verden vi gamle nå overlater til de som i dag er unge med et langt liv foran seg. Her er dedikert handling nødvendig fra myndighets- og lederpersoner i det globale samfunn som er i posisjon til å fremme et grønt skifte.

Den fossile industrien befinner seg utvilsomt på vei inn i en overgangsfase grunnet den store negative effekten den har på det globale klimaet, og bør derfor så snart som praktisk mulig reduseres med mål om full utfasing, forutsatt at verden på global basis har etablert en ny energi-industri, for glidende overgang fra den fossile energien til en ny energi som er bærekraftig, utslippsfri, globalt tilgjengelig med potensial for mange nye arbeidsplasser og gode inntekter til samfunnet, og som møter alle bruksområder som i dag ivaretas av den fossile olje/gass næringen.

I den senere tid er det kjent at våre ledende politikere, ledelse i Equinor og LO har oppfordret til at Norge må utvikle/utbygge videre den fantastiske olje/gass-industrien Norge har bygget opp fra 1970-årene. Det er lett å forstå dette, men det er noe som helt utelates i det som sies; ingen av disse instanser nevner den negative konsekvensen som fortsatt bruk av fossil energi medfører. Det eneste som er framhevet mht. utslippskutt er at Equinor planlegger å erstatte gassturbinene som i dag produserer strøm offshore med el energi levert fra land eller fra offshore vindmøller. Isolert sett er dette bra, men globalt sett gir dette ingen reduksjon av utslippene dersom gassen – som da ikke lenger brukes offshore – bli solgt og deretter forbrukt.

Hva er så mitt anliggende her? Jeg mener at det finnes et alternativ til fossil energi, som jeg har anbefalt i min kronikk i Teknisk Ukeblad nr. 0119, «Vi trenger en norsk hydrogenindustri», som møter alle brukskrav, herunder drift av fly- og skipstrafikk, all tungtrafikk på land samt strøm og varmeproduksjon; nemlig Hydrogen – som finnes i gass og flytende form (også ved atmosfærisk trykk og temperatur) og som er bærekraftig, utslippsfri og globalt tilgjengelig. En slik industri vil skape mange nye arbeidsplasser, gode inntekter og gi et stort potensial for eksport. Det haster å få denne industrien i gang, som er nødvendig for å møte utslippskuttene Stortinget har satt til all tung diesel- drevet langtransport, og uberoende av restart av den fossile energinæringen etter Covid-19 og uberoende av eventuelt start utfasing av fossil energi. Norge har her en særlig mulighet grunnet god tilgang på grønn energi som produksjon av hydrogen vil kreve. Norge har gjort altfor lite ift. denne nye grønne industrien.

Jeg vil sterkt anbefale at Norge nå benytter den situasjon som norsk industri vil befinne seg i når Covid-19 fasen er over, til å få i gang arbeidsplasser i den fossile olje/gass-industrien, der investering i utbygging av nye felt bør være sterkt begrenset og i hovedsak kun omfatte vedlikehold og oppgradering av eksisterende felt, mens det parallelt bygges opp en landsomfattende ny grønn hydrogenindustri. Basis for hydrogen-etableringen bør være statlig risikokapital og private investorer, innen et nytt dedikert industriselskap som har et overordnet ansvar for planlegging/koordinering av etablering/drift /salg av denne nye grønne energien.

Jeg har tidligere anbefalt at norske myndigheter, gjennom kontakt med andre lands myndigheter, bidrar til at spørsmålet om utfasing av fossil energi kommer på dagsorden i neste globale klimakonferanse. Slik debatt var helt fraværende i Madrid-konferansen. Denne debatten er viktig å få startet, da saken vil ta sin tid før det oppnås global enighet og handling. Soloutspill av en enkelt stat er ikke en løsning, da det ikke vil påvirke de samlede globale utslipp. Saken er et globalt anliggende som krever en global tilnærming og løsning.

Artikkeltags