Dirk Balliere, formuesskatt og skrøning

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LeserbrevDirk Balliere henviser til mitt tidligere leserinnlegg og har gjort en slags regnskapsanalyse av bedriften Brunvoll hvor han konkluderer med at «Sammenhengen mellom ‘arbeidende kapital’ og ansatte er her altså det motsatte av hva Høyre påstår». Min påstand var at slik skatt på sikt svekker norske arbeidsplasser. Det motsatte er derfor: Skatt på arbeidende kapital sikrer arbeidsplassene, eller, i beste fall, skatt på arbeidende kapital har ingenting å si for bedrifters lønnsomhet og konkurranseevne. Slik er det selvfølgelig ikke. Hvem er det da som skrøner?
 

Trygge, gode arbeidsplasser vedtas ikke av politikere, men politikerne definerer rammebetingelsene som gjør at de kan skapes og opprettholdes. Generelt sett er betingelsene for næringsdrift i Norge gode. Selv om mye er bra, kan vi ikke lene oss tilbake og si ‘nå er det bra nok, det er ikke mer vi trenger å gjøre’.

Fjerning av skatt på arbeidende kapital, noe som fjerner det særdeles uheldige i at eiere må betale denne skatten også i år hvor bedriften går med underskudd, og som vil eliminere skjevbehandlingen av norske og utenlandske eiere, er viktig for langsiktig lønnsomhet. Det gir over tid tryggere arbeidsplasser.

Arbeidet for å gjøre en slik endring provenynøytral vil kreve «noen utredninger og litt skatteteknikk», som daværende næringsminister Trond Giske sa da han foreslo å fjerne slik formuesskatt for å forbedre bedriftenes konkurranseevne. I skatteforliket 2016 ville Arbeiderpartiet ha lettelser i formuesskatten ved at verdifastsettelsen for investeringer i aksjer og driftsmidler skulle reduseres for «rette opp skjevheter» (sitat Arbeiderpartiet) i formuesskatten. De argumenterte i den forbindelse også for å adressere «problemet med formuesskatt i forbindelse med likviditetsutfordringer for eiere og bedrifter når bedriftene går med underskudd og det ikke er grunnlag for å betale utbytte» (sitat Arbeiderpartiet). Det synes som om at det i det partiet er grunnleggende forståelse for problemet, men vanskelig å snakke høyt om det i et valgår. Da er det tilsynelatende lettere å gjenta det ideologiserte mantraet om ‘de rike’, og unnlate å se på dette som et spørsmål om arbeidsplasser.

Det er fortsatt slik at for å opprettholde velferdsstaten må verdier faktisk skapes. At Balliere er tilfreds med Brunvolls regnskaper er ikke noe bevis på at skatt på arbeidende kapital er positivt for norskeid næringsliv. Gitt at man tror at reduksjon av slik skatt er bra for bedriftenes verdiskaping og dermed langsiktig bevarer arbeidsplasser, må man logisk sett også konkludere med at å beholde noe som har negative effekter over tid vil forverre bedriftenes konkurranseevne og true arbeidsplasser.

Før vi helt forlater Brunvoll for denne gang er det interessant å se hva andre som har skoen på mener om dette. Klubbformann Knut Kjærland (Fellesforbundet / Brunvoll) sier: «Dette dreier seg ikke om skattelette til de rike. Det handler om å sørge for at verdiene som bedriftene skaper blir brukt til å sikre vekst og utvikling» (Romsdals Budstikke 6. april 2016). Man skal høre på dem som har skoene på. Enten det er lakksko eller vernesko.

Terje Jensen

Kongsberg Høyre

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags