En kommuneprest er ikke for alle

Av
DEL

LeserbrevEr en prest en naturlig representant for hele fellesskapet når noen som strever i livene sine, trenger hjelp?

Onsdag skal kommunestyret i Kongsberg avgjøre hvorvidt en «kommuneprest» skal ansettes for å samarbeide med helse- og omsorgsinstitusjonene i kommunen. Presten skal samtale med pasienter ved palliativ avdeling og drive med etisk, kulturell og religiøs veiledning og være et tilskudd til arbeidet innen psykisk helse, ikke minst overfor utsatt ungdom.

Kommunestyret vil i tilfelle ansette en kommuneprest som man må anta, skal arbeide for hele befolkning. I en tid der bevissthet om mangfold er økende, også i det politiske miljøet, må vi kunne forvente av kommunepolitikerne at den som ansettes kan fungere like godt for hele befolkningen. Vi minner om feltprost Alf Petter Hagesæther som har sagt at tiden da Den norske kirke kunne betjene alle, er over. Forslaget er tilbakeskuende heller enn fremtidsrettet.

Flertallspolitikerne i denne saken bør spørre seg selv om en med teologisk utdannelse vil den beste personen som skal arbeide med ungdom som strever i livene sine. Vi vil tro at en prest for noen ungdommer, ikke vil være en passende person å oppsøke eller bli oppsøkt av – uansett hvor dyktig og lite forkynnende vedkommende vil være. Vi minner om at Den norske kirke og andre livssynssamfunn allerede er godt representert i Kongsberg med sine prester og representanter. Samtidig er stadig færre innbyggere medlem i den gamle statskirken.

I en tid der kirken skal skilles fra staten, kan det lett oppfattes som om dette er et forsøk på la religion gjeninnta offentlige institusjoner snarere enn å sørge for at alle innbyggere blir betjent på en like god og likeverdig måte. Religiøse stillinger hører ikke hjemme i en moderne offentlig kommuneforvaltning.

Dersom et flertall på onsdag gir klarsignal for en slik ansettelse, vil vi tro det blir en sak for Likestillings- og diskrimineringsombudet. Vi er enige med fagdirektøren der som sier til nettavisen Fritanke.no at det i utgangspunktet er forbudt å diskriminere etter livssyn ved tilsettinger i det offentlige.

– Hvis dette skal kunne aksepteres, må kommunen godtgjøre at vilkårene for å gjøre unntak fra loven er oppfylt, sier hun.

Tros- og livssynsfriheten og forbud mot å usaklig diskriminere på grunnlag av tro eller livssyn, er regulert i både Grunnloven og i menneskerettsloven. Også i vår alminnelige lovgivning er diskrimineringsforbudet knesatt, som i likestillings- og diskrimineringsloven. I paragraf 9 annet ledd her, står det at forskjellsbehandling kun er lovlig dersom det har avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket.

Det har helt klart ikke avgjørende betydning for utøvelsen av de oppgavene som denne stillingen skal ha at den som ansettes har presteutdannelse. Dermed vil et krav om at den som skal ansettes har en religiøs utdannelse, klart diskriminere andre aktuelle søkere. Vi mener dette vil være ulovlig i forhold til det gjeldende regelverket.

Stillingens oppgaver vil dessuten kunne løses bedre av folk med andre utdanningsbakgrunner enn prest, som psykolog, psykiatrisk sykepleier eller helsesykepleier.

Human-Etisk Forbund tar det for gitt at et flertall i kommunestyret vil sørge for at det vil bli utlyst en stilling som ikke vil være et brudd med diskrimineringsloven, men sørger for at alle i kommunen som trenger hjelp og omsorg, vil bli betjent på en likeverdig måte. Det er dette som er demokrati i et mangfoldig samfunn.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags