Hva er det egentlig du er redd for?

Av
DEL

LeserbrevKongsberg kommune hadde fredag pressebrief. Et tiltak jeg applauderer. Jeg ønsker at Nore og Uvdal og Numedalskommunene snart følger etter. Allikevel gikk to ting skeis, for mens rådmannen konstant sitter og plukker seg i ansiktet, sier kommunelegen at folk ikke må være bekymra. Det kunne nesten ikke bli større kontrast til den brutale pressekonferanse med WHO samme kvelden. Det er viktig å være positive akkurat nå, samtidig kan vi ikke lenger tro at situasjonen i Norge ikke reflekterer situasjonen ellers i Europa og verden, selv om vi er forskjellige. Jeg vil derfor oppfordre Numedalskommunene til å informere oss innbyggere om sin strategi, hvordan er utstyrslageret, for eksempel. Har de en felles helsestrategi som inkluderer omdisponering av sykehjem i dalen for koronasyke pasienter? Langt ifra alle skal på sykehus. Men spesielt to utfordringer, synes unektelig viktig å være i beredskap for: 1. Hvordan er utstyrssituasjonen ved et lokalt utbrudd? Koronasyke vil ha behov for oksygenbehandling, noe som påvirker lokalisasjon, og ansatte trenger smittevernutstyr. 2. Kan man ved mangel på utstyr flytte utsatte grupper vekk fra sykehjemmet, ev. hvordan gjøres dette på en skånsom måte, om mulig?

Vi har nå politifolk i hyttefeltene, og jeg er overbevist om høy aktivitet i kulissene, men vi som bor her trenger å se tall f.eks. på at folk blir testa. WHO sier «test, test, test». Testaktiviteten i Norge nasjonalt er høy. Vi trenger også å vite at det er overordna trygge planer for eldre og utsatte grupper. Jeg tenker spesielt på potensialet for å forene krefter i Numedal, og sammen ta vare på alle eldre med en felles tilnærming til sykehjemssituasjonen i dalen. Dette kan også avlaste Kongsberg sykehus. For mange beboere på sykehjem vil flytting åpenbart skape mye uro, og med kompliserte sykdomsbilder, kan et slikt scenario synes som en altfor stor utfordring. Vi har reelle dilemmaer, hvor ingen løsning synes åpenbar. Alternativet, å ha smitteførende og utsatte grupper på samme lokalisasjon, mener jeg allikevel er for passivt og risikofylt. Særlig fordi vi står overfor et scenario hvor ikke bare utsatte grupper og koronasyke er på fysisk samme lokalisasjon, kanskje med samme (under) bemanning. Vi står samtidig i fare for mangel på beskyttelsesutstyr.

Jeg har tilbake i tid ti års erfaring som sykepleier fra Seksjon for klinisk immunologi og infeksjonsmedisin ved OUS, og disse åra jobbet jeg mye med infeksjonssykdommer og mennesker i isolasjon pga. smitte. Det som skiller mange av sykehusenes situasjon i forhold til sykehjem, er ikke at ansatte på sykehjem ikke kan og vet hvordan man jobber på et isolat. Det er praktiske og arkitektoniske forhold ved sykehjemmene som ofte gjør isolasjonsarbeidet svært vanskelig på tradisjonelle sykehjem. Å trygt isolere smitteførende mennesker fra andre, utsatte grupper på sykehjemmet, er en svært krevende fagøvelse. Hvorfor gjøre denne hverdagen vi kan stå overfor så sårbar når vi nå har tid til å planlegge for et annet scenario?


Poenget er at dette er en risiko vi kan unngå. Derfor må vi sammen gjøre alt grunnarbeidet nå. Hol kommune har gjort det! Spør dem om råd – og handle nå. Vi kan forene krefter i dalen og frigjøre et sykehjem til koronapasienter, og samtidig satse på at de aldri dukker opp.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags