Hytter og stemmegivning

Av
DEL

LeserbrevLaagendalspostens oppslag 15. juli om stemmerett for hytteeiere viser bare noen sider ved kompleksiteten omkring dette spørsmålet. Praksis i Norge har vært at det er bosted som er avgjørende for hvor stemmeretten skal utøves. Norsk Hyttelag bruker eierskap til hytte som argument for utvidelse av stemmeretten. Samtidig er man uklar når det gjelder spørsmålet om det utelukkende er eier av hytta eller andre brukere – som ektefelle eller barn – som oppnår stemmerett i vedkommende kommune. I avisens reportasje oppgir man tallet 600 000 hytteeiere. Har man regnet inn andre brukere enn de formelle eiere i dette tallet. Har hver hytte i gjennomsnitt tre faste brukere, er den reelle økningen i antall stemmeberettigede på om lag 1,8 million i landets hyttekommuner.

Fra Norges Hyttelag argumenteres det med at det er bruken som er det avgjørende for den tilknytning man får til den aktuelle kommune – og som derved skal rettferdiggjøre lokale politiske rettigheter ved stemmegivning og representasjon. Skulle slike rettigheter innføres er vi tilbake til de lokaldemokratiske tilstander man hadde etter vedtaket av Formannskapslovene i 1837 – der det var bare menn med eiendom som kunne stemme. Denne ordningen ble delvis avskaffet i 1898, da alle menn fikk stemmerett.

Et alternativ til den bostedsbaserte stemmeretten vil være å knytte denne til den kommunen der man arbeider, noe som selvsagt også må ha konsekvenser for hvilken kommune man skatter til. Dette var et spørsmål som indirekte ble aktualisert ved kommuneinndelingsreformen, der bykommuner som fungerte som vertskapskommuner for det regionale arbeidsmarked i flere tilfeller ønsket en sammenslåing med nabokommuner – uten å lykkes.

En utfordring for dagens demokratiske praksis er at lokalsamfunnet – og dermed også kommunen – ikke lenger fungerer som en varig og stabil sosial, økonomisk og kulturell ramme for våre liv. Langs disse tre dimensjonene er vi stadig på flyttefot – om ikke alltid i en geografisk betydning av begrepet. Dette kompliserer styring og organiseringen av kommunal virksomhet – og det demokratiske fundament for denne. Selv om jeg er kritisk til Hyttelagets foreløpig noe uklare forslag, ønsker jeg en bredere og reflektert debatt over dette tema velkommen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags