Imingfjell-veien og Hardangervidda-planen

Øyvind Solum (MDG) er tidligere fylkesråd for planlegging og folkehelse i Viken fylkeskommune, og nå fylkestingsrepresentant og nestleder i Komite for finans, administrasjon og klima.

Øyvind Solum (MDG) er tidligere fylkesråd for planlegging og folkehelse i Viken fylkeskommune, og nå fylkestingsrepresentant og nestleder i Komite for finans, administrasjon og klima. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Laagendalsposten rapporterer at kommunene Tinn og Nore og Uvdal anker Regional plan for Hardangervidda inn for departementet i håp om å få vinteråpen vei over Imingfjell, på tvers av det fylkestinget i Viken har vedtatt. Forhåpentligvis vil departementet avvise dette, da dette så sterkt ikke bare vil gå på tvers av hva fylkestinget går inn for, men også Fylkesmannens oppfatning. Fylkesmannen mener for øvrig at den regionale planen burde ta enda større hensyn til villreinstammen. Det kan de nok ha rett i.

Planen ble vedtatt rett før sommeren av fylkestinget i Viken, etter en prosess over flere år. Den avløser den første Hardangerviddaplanen fra 2011. Det meste er det bred enighet om. Planen skal sikre villreinstammen, men også ta hensyn til natur, friluftsliv, næringsinteresser og lokalsamfunn og skape mest mulig forutsigbarhet. Det gjør det enklere å arbeide videre med gode lokale planer i alle kommunene rundt Hardangervidda.

For at planen skulle bli gyldig måtte Vestland, Viken og Vestfold og Telemark fylkeskommune vedta likelydende vedtak. Styringsgruppe for planen, Hardangerviddarådet, har bestått av representanter fra alle berørte kommuner og fylkeskommuner, foruten fylkesmenn og villreinnemnd. Hardangerviddarådet, og alle de tre rådmennene i de tre daværende fylkeskommunene før jul, gikk inn for likelydende vedtak som inneholdt et kompromiss angående de to siste områdene styringsgruppen var uenig om. Det ene var Valldalen i Røldal i Vestland som var sonet som en del av det nasjonale villreinområdet, men som man så gikk inn for at skulle bli stølsdal med åpning for en viss næringsutvikling. Det andre var veien over Imingfjell, som mange lokalt ønsket at skulle vinterbrøytes så den kunne holdes åpen gjennom hele året, men hvor majoriteten mente at konsekvensene for villreinens vinterbeiteområder med det kunne bli for store.

Veien krysser villreintrekket mellom sentralvidda og viktige vinterbeiter på Lufjsåtangen. I perioder har Lufsjåtangen vært mye brukt av reinen, i andre perioder lite brukt. Forskerne og villreinforvaltningen mener at en vinteråpen vei her i praksis vil avskjære tangen som vinterbeite og vurderer dette som svært negativt. Det antas at området kan bli enda viktigere i fremtiden pga. forventede klimaendringer. Det oppsto vanskelige beiteforhold for villreinen på Hardangervidda sist vinter. Beitene ble nediset og vanskelig tilgjengelig. Forholdene var spesielt utfordrende på vestlige og nordlige deler, samt sentrale deler av vidda. Årsaken var langvarig vekslinger mellom kulde og mildvær og mellom snø, sludd og regn. Reinen trakk derfor mot Imingfjell, Gavlen og Ossjøen hvor forholdene var noe bedre. I slike situasjoner er tilgang til Lufsjåområdet svært viktig.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken