Ettertanker om juleøl og litt til

Hogne Vindenes

Hogne Vindenes Foto:

Av
DEL

Leserbrev«Sosso likar eg gifta mi, som eg drikk'e bå' mjø' og vin. Sosso likar eg gifta god, som kvòr den dagjen å drikke jol.» Sitatet er fra folkevisa Olav og Kari. Olav blir spurt om hvordan han liker kona og ekteskapet, og sammenligner gleden over henne med å drikke de fine drikkene mjød og vin. Og å drikke jul hver dag.
Alkohol har så langt tilbake som man vet, vært oppfattet som en nytelse. 'Drikke' har i mange sammenhenger vært brukt synonymt for 'feire'. Slik kan det også være med Drekkedagen på Kongsberg. Gruvearbeidernes feiring av en etterlengtet fridag heller enn kollektiv fyll. Og på Kjerringberget sto konene og sørget for økonomisk kontroll.
Gulatingsloven påbød at man skulle brygge øl, og drikke jul så lenge ølet varte. Slikt kan høres rart ut for oss, men det underliggende er nok at ølet hadde en rituell betydning. Fra Snorre:
"Håkon den gode gjorde det til lov at jula skulle ta til på samme tid som hos kristne folk, hver mann skulle holde øl av ett mål malt, eller også legge bøter, og helg skulle holdes så lenge ølet varte. Før hadde juleholdet tatt til hokunatt, det var midtvinternatt".

Dermed la han grunnen for den seinere kristne høytiden her i Norge, samtidig som han beholdt øltradisjonen. Noe annet ville nok ha vært umulig blant våre ølglade forfedre. Men hestekjøtt ville den gode Håkon ikke røre.
I riktig gamle tider var det viktig for et mannfolk å være ølfør (ǫlfø'rr), altså ha evnen til å tylle i seg riktig mye øl og tåle det. I Håvamål, Odins tale, ble det likevel advart mot å drikke for mye øl, i det hele tatt er det mange strofer i Håvamål som tar opp måtehold. Skål for det!
Øl sier vi i Skandinavia; urnordisk *alu, indoeuropeisk *alut, engelsk ale. Men ellers er jo det vanlige beer, bièr, birra. Muligens fra latin 'bibere', drikke. Da islendingenes formødre dro til Island, hadde de sin vestlandske gammelnorsk med seg, og der het og heter det bjór. Hvorfor øl tapte mot bjór i Skandinavia, veit jeg ikke, men det er et fint grubleemne for oss språknerder. I Reykjavik bestilte jeg en gang pils, og fikk det alkoholsvake Eigils pilsner Skallagrimssonar. Det ville ha vært livsfarlig å servere Eigil slikt. I Sverige var det en bonde som ga ham dårlig øl, og kom fram med det gode ølet da Eigil hadde blitt utørst. Eigil gikk rasende til angrep, stakk fingrene inn i øynene hans, og spydde ham i ansiktet. Unnskyld de uappetittlige detaljene, men Eigil var ikke kjent for god oppførsel.
Uansett, øl har vært en viktig del av høytidelige feiringer. Den mye omtalte honningdrikken mjød var nok forbeholdt hoffet.
I Laagendalsposten 23. desember fikk vi en orientering om fyllesjukas mysterier og tips om hvordan man kunne døyve plagene. Jeg leste gjennom hele, men fant ingen egentlig gode tips. Jeg bidrar med mine tips her: 1. Drikk mindre. 2. Drikk enda mindre. 3. Drikk ingenting. Det tredje tipset er garantert det beste. Eller er alkohol så godt at det er gøy å være fyllesjuk?


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags