Gå til sidens hovedinnhold

Må vel være lov å si at man ikke gleder seg?

Artikkelen er over 3 år gammel

– Jeg skal skrive om min verste jul, sa jeg da vi tok runden rundt morgenmøtebordet. – Det hørtes lystig ut! sa en kollega ironisk. – Ha-ha. Ja vel? sa en annen litt spørrende.

MIN VERSTE JUL: Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Da jeg skulle gå gjennom bildene mine for å finne et fra den jula, var det stusslig få å velge blant. Det eneste jeg fant var det bildet du ser øverst. Jeg delte det på Instagram. #ferdigpønta var det eneste jeg skrev. Det ser jo koselig nok ut det bildet. Sånn er det jo gjerne. De fleste av oss deler jo stort sett bare glansbildene med omverdenen.

Det er ikke sånn at alle gleder seg til jula. Det har du sikkert hørt mange ganger. Jula forsterker følelsene våre. De som har det bra, får det enda bedre. De som har det vondt, får det enda vondere. «Den er som et forstørrelsesglass», var det en venn som sa til meg.

Julaften skulle likevel feires som om alt var som før.

 

Det har gått to år siden tidenes vondeste jul for min del. Samlivsbruddet var et faktum tidligere det året. Julaften skulle likevel feires som om alt var som før. Det var vi enige om. Dette skulle vi klare. Mamma med mann, (eks) svigers, eksmann, våre to barn og meg. Sammen skulle vi fortære ribbe og rive av gavepapir. Alt var som før, men ingenting var som før.

Jeg inngikk en avtale med meg selv (og psykologen): «Ta deg sammen for barnas skyld». Men det klarte jeg ikke. Jeg sviktet totalt. Var helt utenfor meg selv. Oppførte meg elendig og gjorde alt stikk motsatt av det jeg hadde lovet meg selv. Jeg blir fortsatt flau og fylt av skam når jeg tenker tilbake på det. Det er ingenting jeg får gjort med det nå, annet enn å beklage.

 

Ett år gikk og det var jul på ny. Min første julaften uten barna. Det gikk veldig bra. Jeg visste at de hadde det fint der de var. Jeg hadde det også bra. Det var fantastisk å kjenne på at forandringen kan være så stor, fra den ene jula til den andre. Selv om du tror at du aldri kommer deg videre når sorgen tynger som verst, så gjør du faktisk det. Tenk at det går an å bli glad igjen!

Det var liksom det jeg skulle fram til med dette innlegget. At det blir bedre! Men som vi alle har erfart, det er ikke alltid så enkelt som det. For nedturene kommer. Livet er ikke sånn som det fremstår på Facebook og Instagram. Vonde minner og tanker vil dukke opp igjen. Og nå som jula nærmer seg igjen, var klumpen i magen tilbake. Tidenes mest krevende jul og minner fra mitt verste år, svirret igjen i hodet mitt. Igjen. Jeg ville aller helst bare ha denne jula unnagjort så fort som mulig.

Jeg ville aller helst bare ha denne jula unnagjort så fort som mulig.

Jul og glede er liksom to ord som hører sammen, men det er jo ikke sånn for alle. Det må være lov å si at man ikke gleder seg til jul. For min egen del ble jeg heldigvis fort kvitt den vonde klumpen denne gang. Men sånn er det ikke for alle. Hvis du ikke kjenner på den glade følelsen som det er forventet at du skal ha, husk at jula bare varer noen få dager og at det er et helt år til neste gang.

Jeg skulle ønske vi hadde mot til å speile virkeligheten. Vi vil jo gjerne ha mer åpenhet, men likevel er det så vanskelig. Søk opp emneknaggen #godjul på Instagram, og du vil finne over en halv million bilder. Jublende barn på akebrett, glitrende trær og perfekt pyntede bord. Idyllisk, ikke sant? Kan ikke alle som ikke har en god jul gjøre oss alle en tjeneste? Fortelle om det. Eller orker vi egentlig å høre om det? Emneknaggen #dårligjul har fire bilder – foreløpig ...

Man pleier gjerne å avslutte med «god jul». Men det blir jo litt rart i dette tilfellet.

Jula kan være god, jula kan være dårlig. Og hvis årets jul skulle bli din verste, så betyr det at neste jul ikke blir fullt så ille.

Stine Ljungquist Knudsen

Journalist i Laagendalsposten

 

Kommentarer til denne saken