Norsk vindkraft - dra til sjøs

Av
DEL

MeningerNorge bygger ut fastlandsvindkraft i høyt tempo.

Jeg oppfatter det som et historisk og tragisk feilgrep. De som kommer etter oss blir sittende med unødvendige og uopprettelige skader i naturmiljøet vårt.

Allerede fjor hadde vi 610 vindmøller i operasjon på land, fordelt på 35 vindmølleanlegg landet over. 13 anlegg er under bygging, og det er allerede gitt konsesjon til mer enn 30 nye anlegg. På toppen av dette har NVE, Norsk Vannkraft og Energidirektorat nylig gitt ut rapporten «Rammeplan for utbygging av vindkraft på land i Norge» som anviser 13 nye områder som oppfattes mest egnet for nye ytterligere vindkraftanlegg. Deriblant, og høyt rangert, Skrim/Luksefjell-området.Men med den vindkraft som allerede er installert, den som er under bygging, og den det er gitt konsesjon for, går vi altfor langt.

Derfor må ingen nye konsesjoner gis. Og allerede gitte konsesjoner hvor arbeid ikke er igangsatt bør revurderes.

I ET NORMALÅR kan norsk vannkraft levere 134TWh, Terawatt timer. I tillegg kan vi hente 5 TWh fra vindmøllene som allerede er i operasjon. Når møllene som er under bygging starter å levere, øker vindkraftkapasiteten vår til 12 TWh, dvs. totalt 146 TWh på årsbasis. Mens det norske elforbruket i ifølge Statkraft var 131 TWh i 2018. Men enda mer er på gang: Om alle NVEs gitte konsesjoner blir realisert, adderer vi ytterligere 11 TWh vindkraft-kapasitet. Det er altså slik at Norge foreløpig har vesentlig mer fornybar energi, vann og vind, enn det vi har behov for.  Resten blir kapasitet for netto eksport.

MEN NY DOKUMENTASJON gjør det stadig klarere for oss at store naturinngrep verden over allerede har redusert artsmangfoldet dramatisk. Det gir oss ennå trussel, som ansees å være på nivå med klimaendringene. Dermed trenger vi å holde flere tanker i hodet på en gang: Klimaet, artsmangfoldet og de øvrige, vel kjente naturkvalitetene våre som går tapt ved brutale inngrep. Bredt perspektiv på vindkraft er tvingende nødvendig.     

DET LIGGER STORE PENGER – for noen – i det råkjøret som er i gang.

Vindforholdene i store deler av Norge er gunstige, det samme med skatte- og avgiftsordningene våre for vindkraft. Det trekker til seg investorer fra hele Europa, ofte som hovedaksjonærer. Og et tilsvarende økonomisk utbytte går utenlands, mens kommuner og lokalsamfunn ofte sitter igjen med småpenger.

Naturlig nok har vi en raskt økende folkelig motstand mot videre landbasert vindkraft i Norge. Det gir tross alt håp.

FLYTENDE HAVMØLLER MÅ VÆRE SVARET etter hvert som fornybar energi skal erstatte bruk av fossil energi i Norge. Sikkert nok gir også havmøllene miljøutfordringer, men åpenbart mindre enn de landbaserte. Statoil var først i verden med å bygge og sette i drift en fullskala og flytende mølle, Hywind, utenfor Karmøy i 2010. Nå er Equinor i front på havmølle teknologi, takket være Norges unike kompetanse på offshore-installasjoner. Og Equinor er nå bakom verdens første flytende vindmølle-anlegg utenfor Skottland. I tillegg er et nytt stort prosjekt  aktuelt, Hywind Tampen, et vindmølleanlegg for å elektrisere Gullfaks- og Snorre-plattformene. Det demonstrerer kraften og potensialet i havmølleteknologien.

Mens vi på Equinors fastlands hjemmebane sprenger og skjærer og planerer oss innover i naturmiljøet vårt for å plassere vindmøller to ganger høyden av Knutetårnet. Vindmøller vi attpåtil ikke har bruk for. Men for pengas skyld, i verdens rikeste land. Galskap blir et nærliggende ord.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags