Visjonær byutvikling

Av
DEL

LeserbrevÅ være visjonær har alltid vært sett på som en sentral lederegenskap. All positiv utvikling, enten det er i en organisasjon eller i samfunnet må ha en visjon og en retning å strekke seg etter. Uten en visjon vil det bli gjennomført tilfeldige ideer som trekker i forskjellige retninger og som medfører at man går i ring, uten felles mål. Dette kan oppleves som negativt for mange og er i tillegg ofte unødvendig kostbart.
I en god innovativ prosess tar man utgangspunkt i en visjon, man setter seg ett, eller noen få, langsiktige mål og man tar tak i de største utfordringene man har for å nå de langsiktige målene ved å eksperimentere med løsninger. Korte steg og enkle eksperimenter, hvor alle involveres, er det vi forbinder med kontinuerlig forbedring.
I vårt samfunn i dag har vi en tendens til å se bort fra visjonen, vi lager handlingsplaner og prioriterer etter innfallsmetoden hvor gode ideer og kjepphester blir toneangivende for debatten. Vi presterer å gjennomføre prosjekter i hundremillionersklassen uten reell forankring i en felles visjon, bare basert på at noen har fått en god idé, eller stått fram med en sterk mening.

Jeg hadde en gruppe personer fra noen kommuner på kurs for en tid siden, og spurte dem om hvorfor de lagde alle disse handlingsplanene. Jo, sa de, det er vi pålagt fra departementet. Så her opplever vi at sentral ledelse pålegger alle å bruke enorme ressurser på å lage masse papir! Vi ser at kommuner bruker millionbeløp på å leie konsulenter og lage forseggjorte planer på glanset papir, hvorav det meste ser ut til å bestå av «cut and paste» fra EU dokumenter, nasjonale dokumenter og andre kommuner, ispedd noen fine bilder og høytflyvende ideer. Jeg var forleden innom rådhuset og spurte etter siste gjeldende strategiplan for kommunen, og fikk et stort spørsmålstegn til svar. Til slutt ble jeg tilbudt en kalender som viste litt om datoer og frister for ting som skulle skje gjennom året. Ikke et negativt ord om ansatte i rådhuset, de var serviceinnstilt og hyggelige, men noen visjon eller strategi hadde de tilsynelatende ikke hørt om. Ofte kan man stille spørsmål ved om disse planene er verdt det papiret de står på, eller i hvert fall det som det har kostet å lage dem.


Man kan jo lese en del av disse dokumentene på nettet. Vi har for eksempel en visjon som sier: TEKNOLOGIBYEN KONGSBERG, Vekst gjennom kunnskap og kultur. Dette er jo en flott formulering, men er det en retning å jobbe etter? Er det en visjon? Hvordan argumenterer vi for eksempel for ny gangbru over Lågen? Hvor er kulturen eller teknologien inne her, hvordan skaper dette vekst, og hvorfor skal vi bruke hundre sårt tiltrengte millioner på et slikt prosjekt? En visjon er ikke et fengende slogan, det er et enkelt utsagn om retningen som vi alltid skal ha i fokus foran enhver beslutning.

I stedet for å bruke moderne lederprinsipper, opplever vi at det brukes gammeldags «Command and Controle» ledelse. I stedet for å styre etter en retning og et mål så planlegger vi og følger opp aktiviteter og innfall som kommer opp. Når vi oppsummerer året så forteller vi ikke om noe mål vi har nådd, men om en rekke aktiviteter vi har utført. Mange tror tilsynelatende at man ved å gjennomføre forhåndsdefinerte aktiviteter kan beslutte å komme fram til perfekte løsninger i en innovativ prosess! Dette fører som regel til at man sprekker på alle rammer, kostnader og tidsfrister overskrides og det blir langvarig og sterk uenighet i etterkant om tiltakene var riktige.
Politikere er folkets tillitsvalgte. Vi hører sentrale politikere proklamerer at de er hele folkets representanter, men når de får makt, så vedtar de egne kjepphester uavhengig av folkeavstemninger og opinionsmålinger og gjennomfører aktiviteter som flertallet av folket er mot. Er dette å vise respekt for folket som de representerer, og er dette i tråd med moderne lederprinsipper?

En fabel om en kommune
Et lokalsamfunn har en enkel visjon å jobbe etter:
Vi skal være landets beste kommune å bo i. En kommune hvor alle ønsker å bo, basert på gode boforhold, arbeidsplasser og godt offentlig og privat servicetilbud. Visjonen er ikke et mål. Det er en retning vi har i fokus.
Basert på visjonen, historien og situasjonen i dag kan vi trekke ut at:
– Vi skal ha tilrettelagt for gode bomiljøer med ivaretagelse av alle brukergruppers behov.
– Vi skal ha et bærekraftig industrielt næringsliv basert på høyteknologisk kompetanse. Vi er Norges Silicon Valley hvor store teknologiaktører ønsker å drive sin virksomhet.
– Vi skal være den byen i Norge som alle ønsker å besøke, basert på et godt tilbud innenfor kultur, opplevelser og tilrettelagte midlertidige boformer
– Vi skal være universitetsby som er studentenes førstevalg innen teknologiske fag, med et nært samarbeid mellom universitet og næringsliv.
Innenfor kommunal administrasjon har vi etatsledere. Deres rolle er å lede sin organisasjon med involvering av alle medarbeidere for å utvikle seg i retning av kommunens visjon innenfor sitt område. I lean finnes det mange gode arbeidsmåter for moderne ledelse med aktiv involvering av alle medarbeidere.

Eksempler:
En tilbakevendende debatt er for eksempel utvikling av Vestsida. Tomteeiere vil ha store høye hus og fantaserer om at det da blir et livlig liv på linje med Østsida. Dette er forståelig ut fra et ønske om økonomisk gevinst, men resultatet blir sannsynligvis en svekket Østside og en ødelagt Vestside. Kongsberg jobber visstnok med en reiselivsplan, men hvor er visjonen? Hvis Kongsberg skal bli en attraktiv by å besøke så er Vestsida det viktigste aktivum vi har. Selv om noen mener det allerede er for mye ødelagt, så er fortsatt Vestsiden et verneverdig byområde som kan utvikles til et attraktivt kulturelt miljø. For noen år siden besluttet man å utrede matkultur som satsing, men hva gjorde man? jo man sendte en delegasjon til Oslo for å se på en stor mathall, og konkluderte med at det ikke var lønnsomt å bygge en slik i Kongsberg. Men hva var visjonen, og hva var utfordringen? Neppe manglende bygninger eller plass. Det er en drøss med ledige lokaler og har du vært på noen av verdens største matmarkeder som for eksempel i Barcelona eller Riga, så har du sett at det er ikke de høymoderne blankpolerte haller som trekker folk.
Nå ser vi at det etterlyses gode ideer. I stedet burde vi ha en klar visjon og nedsette team som er motivert til en utvikling i retning av visjonen. Ikke la tomteeiere og kortsiktige økonomiske interesser være styrende for viktige langsiktige beslutninger.
Tiltak som ville øke Vestsidas attraksjon for besøkende og fastboende kunne for eksempel være:
 Fjern Berntsen bygget og utvid torvet til det dobbelte. Dyrk fram de trærne som allerede finnes der og kultivér med mer grønt og for eksempel boder
 Rendyrk en festivalgate fra stasjonen til Nytorget, gjerne som gågate
 Gjør Vestsida bilfri, lag parkeringsgarasje under Nytorget. Kanskje denne kunne kobles til det gamle tilfluktsrommet?
 Samle interessenter i et team som ønsker å handle med nærmat og kortreiste produkter. Gjerne felles butikk i et lokale først for så å ekspandere til flere lokaler etter hvert
 Legg til rette for årlig julemesse på Nytorget i samarbeid med kulturelle tilbud i kirka og Musikkteateret
 Turistselskap og turistkontor for drifting av turistaktiviteter og informasjon
o turer til verdensarvdestinasjoner i Telemark og Gaustatoppen
o Turer til Telemarkskanalen
o Turer til kunstnerdalen og Fossesholm
o Turer Numedal, rafting og Langedrag, forlengelse med Bergensbanen via Flom, Nærøyfjorden og Bergen
o Turer til Oslo med Vigelandsparken, Holmenkollen, Operaen mm
o Shuttelbuss mellom sentrum og skisenteret
o Shuttelbuss mellom sentrum og Ble
 Lokalt tilbud i byen og nærområdet
o Sentrumsnær Campingplass/Bobilparkering. (Kongsgårdmoen-skogen, flyplassen, Bevergrenda eller Rud gård) Små inngrep i naturen med mulighet til reversering uten konsekvenser
o Bynært gartneri
o Tog gjennom Underbergstollen mellom Saggrenda og Stollveien
o Heis fra Underbergstollen opp til Skisenteret og enda mer spektakulært: opp Kongens gruve.
o Safari i gruveåsen
o Høyt og lavt park for eksempel i området over og rundt Trondhjemmeren /Storåsen
o Gangvei/ skitrasé/ rulleskitrasé fra idrettsparken via Håvet til skisenteret
o Sti/ skiløype fra jernbanebrua og opp Storåsen (eller til løypa som kommer fra idrettsparken)
o Utvidelse av overnattingstilbud med hotellkapasitet
o Gjestegård i Rogstadbakken 4 inkludert Villa Ro og andre nærliggende bygg
o Kultur, monument og mineralpark bak Monseberga
o Saluttkanoner på Monseberga
o Oppbygging av Kruttmølla
o Selvstyrende elferjer i området mellom fossen og Pikerfoss, i stedet for bru
https://www.nrk.no/trondelag/haper-sma-og-forerlose-elferger-kan-bli-nytt-industrieventyr-1.14813382

 Etabler god kollektiv transport mellom Larvik/Sandefjord og Kongsberg. Mål for eksempel å kunne reise fra Danmark om kvelden og være på Ble eller i Skisenteret neste dag, med egen bil eller kollektiv transport. (Eller fra England for den saks skyld med fly til Torp).
 Inviter besøkende fra Danmark og Tyskland, samt reisende med Sørlandsbanen fra Oslo-området og Sørlandet til en hyggelig uke i Kongsberg
Mange av disse ideene er naturligvis tenkt før, noen er til og med på gang og mange er urealistiske, men ingenting duger uprøvd.
Spørsmålet er ikke hvilke aktiviteter som er viktige, men arbeidsmåten vi bruker for å velge de riktige tiltakene basert på en felles visjon. En god utvikling og forbedringsprosess er å ha en visjon for de viktige områdene, prioritering av de utfordringene vi har, og effektive team som får lov til å jobbe daglig med eksperimenter og tiltak for å oppnå utvikling i riktig retning. Det er ikke de store grensesprengende og høytflyvende ideene som nødvendigvis gir utvikling over tid. Det er alle de små lavkosttilbudene som trekker i samme retning som gir de langsiktige gode resultatene både i samfunnet og i en organisasjon.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags