Leser du bruksanvisninger?

Illustrasjonsbilde, Berntsengården og Nytorget

Illustrasjonsbilde, Berntsengården og Nytorget Foto:

Av
DEL

Leserbrev- eller satser du på prøve-og-feile-metoden? Hva en velger er ofte avhengig av innsikt og hvor travelt det er for å bli ferdig. Og noen ganger kanskje av kjønn. I de fleste tilfeller får en bare begynne på nytt hvis en feiler.
Men hva med bruksanvisningen for gamle byer? Bymiljøer på Vestsida i Kongsberg for eksempel – satse på prøve-og-feile der også?

Det er Berntsen-gården denne gang. Den ligger på Nytorget og er med på å prege dette torget som vennlig og åpent. En møteplass som kanskje oppleves vennligere og mindre krevende enn områder på Nymoen. Berntsen-gården slik den ligger i dag er for mange slik den «alltid» har vært. Men, den har en mye eldre og spennende fortid!
Nå anbefaler fagfolk å se tilbake på Berntsen-gårdens historie og på gårdens rolle i helheten i bymiljøet før en går i gang med endringer. Lese bruksanvisningen, altså.

Tenk, Vestsida-gatene ble etablert den gang da Christian Kvart var konge, for 400 år siden! De store europeiske byene var modellen; gatene rundt Nytorget ble anlagt slik som der. På Fortidsminneforeningens nettsider leser en at selve Nytorget ikke var del av den opprinnelige byplanen fra Christian Kvart i 1624, men ble etablert etter den store bybrannen i 1810 da mer enn 60 bygårder brant. Det meste av et helt kvartal ble da lagt ut til torg; Nytorget, som har vært handelstorget på Vestsida i de to hundre årene som har gått etter dette. Berntsen-gården føyde seg inn i helheten ca. fra 1840, 180 år siden det også.
Vestsida i vår by er regnet som et kulturmiljø av nasjonal verdi, og er i Riksantikvarens NB!-register over særskilt viktige kulturmiljø i Norge!

I en årrekke har det vært en allment akseptert oppfatning å bryte helt med eksisterende bebyggelse i byutviklingen i Norge. Bygge kontrasterende i forhold til omkringliggende, eldre bebyggelse. Dette prinsippet er for lengst lagt vekk av fagfolk og fagmyndigheter. Riksantikvarens nye bystrategi 2017-2020 anbefaler da også mer tilpasning og mindre kontraster ved etablering av ny bebyggelse i eksisterende kulturhistoriske miljø.

Pleier du å lytte til fagfolk – eller er du en som vet bedre? Fagfolk, sånne som lærere, tannleger, rørleggere, elektrikere; de er gode på sine fagfelt, vi lytter til deres råd og framgangsmåter.
I byen og på landet, der det finnes bygningsmiljøer og historiske spor etter levd liv, der er det også fagfolk man kan lytte til. Riksantikvarens bystrategi legger rammene for byrommene. I Kongsberg er vi i tillegg så heldige å ha vår egen spesialist. Byantikvaren anbefaler byreparasjon på Nytorget, og beskriver nyanserte løsninger for å styrke det historiske bygningsmiljøet på Vestsida.
I Rødt liker vi å høre hva fagfolk mener. Enten det er helsearbeideren, bonden eller byantikvaren. De har fagkunnskapen og erfaringen for hva som fungerer. Noen justeringer kan det være plass til. En kan velge åpent anlegg selv om elektrikeren helst anbefaler skjult. Men strøm vil en ha. Og få.

I Kongsberg ble det for bare få år siden et politisk jordskjelv fordi både folk og politikere var grundig uenige om byutvikling og bevaring. Og etterskjelvene fortsatte og fortsetter, i Haspa og på Korpemoen og flere andre steder i byen vår. La oss nå i 2019 plukke fram bruksanvisningen igjen. Den som er laget av fagfolk. La byfornyelsen styres av dette verktøyet. Vi kan hente den fram i fellesskap, etter 9. september. Til beste for Nytorget og Vestsida, for alle byens ulike rom og møteplasser og for framtidas Kongsberg.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags